Livsmestring hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn : «Hvordan kan karrierelæring i den videregående skolen fremme livsmestring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn?»

Bakgrunn: Tema i studien er hvordan karriereveiledere i videregående skole kan støtte elever med minoritetsspråklig bakgrunn i livsmestring. Denne studien belyser blant annet hvordan Fagfornyelsen vektlegger livsmestring, og hvordan karriereveiledning kan bidra til livsmestring hos elever. Problemst...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Kjellmo, Børge, Sandring, Hans Ole
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Høgskolen i Innlandet 2021
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2838209
Description
Summary:Bakgrunn: Tema i studien er hvordan karriereveiledere i videregående skole kan støtte elever med minoritetsspråklig bakgrunn i livsmestring. Denne studien belyser blant annet hvordan Fagfornyelsen vektlegger livsmestring, og hvordan karriereveiledning kan bidra til livsmestring hos elever. Problemstilling: Hvordan kan karrierelæring i den videregående skolen fremme livsmestring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? Metode: Dette er en kvalitativ studie. Datamaterialet er generert gjennom semistrukturerte intervjuer og analysert etter prinsippene i systematisk deduktiv-induktiv analyse (hvordan det er gjort) og sosialkonstruktivisme (hva vi har sett etter). Resultat: Hovedfunnene viser at elever med minoritetsspråklig bakgrunn har språklige og kulturelle utfordringer som kan hemme livsmestring. Nøkkelord: Veiledning, livsmestring, Fagfornyelsen, minoritetsspråk, minoritetsspråklig bakgrunn. I denne studien utforsker vi hvordan veilederen i videregående skole kan støtte elever med minoritetsspråklig bakgrunn i å mestre egne liv. Livsmestring er tema i Fagfornyelsen, den nye læreplanen for grunnskoleopplæringen som ble innført høsten 2020. Gjennom elevenes fortellinger utforskes utfordringer knyttet til livsmestring og minoritetsspråklig bakgrunn. Undersøkelsen er basert på intervjuer av elever ved en videregående skole i Troms og Finnmark høsten 2020. Metoden er kvalitativ, og svarene er analysert i et sosialkonstruktivistisk vitenskapsperspektiv etter prinsippene i systematisk deduktivinduktiv analyse. Spørsmålene vi benyttet i intervjuene tok utgangpunkt i erfaring fra våre arbeidssituasjoner over flere år i videregående opplæring, hvor har vi støtt på elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har forskjellige utfordringer. Disse utfordringene har vi opplevd kan ha bakgrunn i lite skolegang, ulike sosiale relasjoner, kulturforskjeller og mangel på familiære tilknytninger.