«Jeg vil ha dem med meg ut!» : En kvalitativ studie av utendørsaktiviteter og naturmøte på Island og i Norge. i oppveksten

Bakgrunn: Inaktivitet i befolkningen er et av nåtidens største problemer for folkehelsen (World Health Organization [WHO], u.å.). Forskning viser at motivasjon for fysisk aktivitet er større når du er ute, samt at det ligger en helsegevinst i naturmøte, uansett aktiviteten (Kurtze et al., 2009). I f...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Kristínardóttir, Kolbrún
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Høgskolen i Lillehammer 2016
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2410543
Description
Summary:Bakgrunn: Inaktivitet i befolkningen er et av nåtidens største problemer for folkehelsen (World Health Organization [WHO], u.å.). Forskning viser at motivasjon for fysisk aktivitet er større når du er ute, samt at det ligger en helsegevinst i naturmøte, uansett aktiviteten (Kurtze et al., 2009). I folkehelsearbeidet har derfor sammenhengen mellom natur og helse, fått større oppmerksomhet de siste årene (Meld. St. 18 (2015–2016)). Foreldre har en nøkkelrolle i å utvikle barns interesse for naturmøte (Tordsson & Vale, 2013), og lært helseatferd i oppveksten har mye å si for individets helse videre i livet (Helsedirektoratet, 2010). Problemstilling: Hvilke verdier og holdninger vektlegger islandske og norske foreldre når det gjelder barnets- og familiens fritid, naturmøte og utendørsaktiviteter? Og hvordan kan forskjeller og likheter mellom landene forstås? Metode: Oppgaven er en kvalitativ studie. Data var innsamlet med ved hjelp av semistrukturerte intervjuer, med foreldre til barn i 4. klasse. Fem foreldre fra Lillehammer i Norge ble intervjuet, og fem fra Hafnarfjörður på Island. Teoretisk forankring: Studien bygger på et folkehelseperspektiv, et sosiokulturelt perspektiv og teorier om foreldre som rollemodeller. Resultater og konklusjon. Foreldrene bekreftet det som forskningen hevder; at nåtidens barn leker mindre ute, og har mindre frihetsradius i leken. De islandske foreldrene beskrev likevel noe friere barndom. Foreldrene på Lillehammer anså en «Aktiv skolevei», som viktig for fysisk aktivitet, og for det sosiale. Derimot hadde ingen av foreldrene i Hafnarfjörður et bevisst forhold til en aktiv skolevei. Den organiserte idretten var, i begge land, ansett som viktig i oppveksten, for barns helse og i sosial sammenheng. Barneidretten opptok mer av fritiden i Hafnarfjörður, og ble gjerne fremstilt som en oppdragende helsevirksomhet. Foreldrene i Hafnarfjörður fortalte om generelt lite tid til familiesamvær. Naturmøte og utendørsaktiviteter var mye mer fremtredende som samværsform, hos foreldrene på ...