Høstetidspunktforsøk i gras

Høstetidspunktet er den viktigste faktor for energiinnhold i grovfôret og avling (Norsk Landbruksrådgivning, s.a.). Avling og energiinnhold i fôret betyr mye for økonomien i årets produksjon av kjøtt, mjølk eller salg av fôr. Noen trenger kanskje mest mulig fôr og derfor slipper kvaliteten ned til e...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ulberg, Ole Jakob
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2016
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2394360
Description
Summary:Høstetidspunktet er den viktigste faktor for energiinnhold i grovfôret og avling (Norsk Landbruksrådgivning, s.a.). Avling og energiinnhold i fôret betyr mye for økonomien i årets produksjon av kjøtt, mjølk eller salg av fôr. Noen trenger kanskje mest mulig fôr og derfor slipper kvaliteten ned til et nivå de synes er akseptabelt. Mens andre har nok for sin produksjon og vil ha høy kvalitet for å spare penger på kraftfôr. Utfordringen med å få det fôret man vil ha er å vite når graset skal høstes. En måte å finne det ut på er å se på utviklingsstadiet til de dominerende grasartene, som krever noe studering for å bli kjent med de ulike stadiene. Det krever også at man er ute og speider i enga jevnlig før slått. Den andre måten er å bruke graddager/døgngrader som bestemmelsesverktøy, og høste etter det. Forsøk gjort i Trøndelag og Vesterålen av Norsk Landbruksrådgivning viste at slått ved senest 500 døgngrader ga en fôrenhetskonsentrasjon på over 0,90 FEm per kg/ts. Vi ville finne ut om dette stemte også i fjellet rundt 900 moh. som mye av grovfôrarealet i Gudbrandsdalen faktisk gjør. Forsøket gikk ut på 4 forskjellige slåttetidspunkt, første høstetid like før begynnende skyting og deretter fortsette med ca. 100 døgngraders mellomrom fram til 300 døgngrader etter første høstetid. For å holde øye med døgngradene brukte jeg værstasjonen på Gålå Handel som loggfører gjennomsnittstemperatur i døgnet og er tilgjengelig på hjemmesiden deres. Forsøket ble anlagt på to steder med tre gjentak for å få sikrere resultat, ett på Gålå og ett ved Lauvåsen i Sør-Fron vestfjell. Feltet på Gålå var på ei 5 års eng med timotei som hovedbestanddel, men som hadde nesten 50% usådde arter (ugras) med usikker fôrverdi. Mens feltet på Lauvåsen var på ei 3 års eng, timotei som hovedbestanddel der også men med innhold av ca. 20% rødkløver; prosentandel andre arter lå på ca. 20%. Resultatene viser at vi kan ta ut store avlinger i fjellet, og at beste høstetid for fjellfôr var rundt 550 døgngrader tilsvarende to måneder veksttid. Avlinga var ...