Storrvatnet i Dovre kommune: forvaltning av vatnets tette røyebestand

Denne bacheloroppgaven omhandler røyebestanden i Storrvatnet, som ligger nord i Rondane nasjonalpark i Dovre kommune. Under sommeren og høsten 2013 ble det gjennomført et prøvefiske i vatnet. Ut ifra prøvefiskeresultatene ble røyebestanden beskrevet. Det har også blitt vurdert hvordan bestandsstrukt...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Normann, Henrik With
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2014
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/222547
Description
Summary:Denne bacheloroppgaven omhandler røyebestanden i Storrvatnet, som ligger nord i Rondane nasjonalpark i Dovre kommune. Under sommeren og høsten 2013 ble det gjennomført et prøvefiske i vatnet. Ut ifra prøvefiskeresultatene ble røyebestanden beskrevet. Det har også blitt vurdert hvordan bestandsstrukturen av røye (Salvelinus alpinus) kan bedres igjennom forvaltning. Storrvatnet (1221 m.o.h., 656 daa) er et grunt høyfjellsvatn som ble demt opp 2,5 m i 1956 for å bedre fisketilbudet i kommunen. Det ble i tillegg satt ut både røye og ørret (Salmo trutta) fra 1969 til 1983 med det samme mål om et bedre fiske. Vatnet har i dag utviklet seg til å ha en tett røyebestand, samtidig som det finnes en tynn ørretbestand. Den økte tettheten av røye har sannsynligvis skjedd på grunn av utfisking av større individer, og dermed har liten og ung fisk fått økt overlevelse. Dette har igjen ført til høy konkurranse og dårligere vekst. Flertallet av fisk i vatnet i dag er under 25 cm og har en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,91. Det finnes noen få røyer over 30 cm som har noe høyere kondisjon enn de mindre røyene. Røya er den dominerende arten både i innsjøen og i rennende vann. Det er et mål i seg selv at ørreten skal reetablere seg på rennende vann. For fiskeren er tette og overtallige fiskebestander ganske uinteressant. Den beste måten å bedre bestandsstrukturen til en mer attraktiv bestand med flere store fisker er ved å gjennomføre et tynningsfiske, selv om dette er et tiltak som krever mye tid og innsats for å lykkes. Et tiltak som ikke krever like mye er å reetablere ørret i innløpsbekken. Men dette vil sannsynligvis ikke ha like store sjanser for å lykkes som et rent tynningsfiske. Ved en uttynning av røyebestanden vil konkurransepresset bli lavere, noe som igjen vil gi økt næringstilgang og bedre vekst hos fisken. Hvis det skjer en nedgang i røyebestanden vil trolig ørretbestanden også kunne vokse seg større og etter hvert ta tilbake sine naturlige habitater. De fiskene som vokser seg store og begynner å beite på mindre ...