Bitt – og skademønsteret til brunbjørn på sau i Hedmark

I uminnelige tider har mennesker vært i konflikt med rovdyr, og i Skandinavia har forholdet til rovdyra vært turbulent opp igjennom historien. Den største konflikten i Norge omkring rovdyr er tap av sau (Ovis aries) på utmarksbeite. For å redusere det økonomiske tapet til bøndene ved rovdyrskader, h...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Bojang, May-Iren
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2014
Subjects:
ulv
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/222368
Description
Summary:I uminnelige tider har mennesker vært i konflikt med rovdyr, og i Skandinavia har forholdet til rovdyra vært turbulent opp igjennom historien. Den største konflikten i Norge omkring rovdyr er tap av sau (Ovis aries) på utmarksbeite. For å redusere det økonomiske tapet til bøndene ved rovdyrskader, har vi erstatningsordninger. Forutsetningen for å få erstatning er at husdyret skal ha blitt dokumentert - eller sannsynlig drept av jerv (Gulo gulo), ulv (Canis lupus), gaupe (Lynx lynx), bjørn (Ursus arctos) eller kongeørn (Aquila chrysaetos). Korrekt skadedokumentasjon forutsetter kunnskap om hvilken art som har utført skaden. Man må derfor ha kunnskap om de ulike rovdyrenes bitt – og skademønster på bufe. Litteratur om bjørnens bitt – og skademønster på sau baserer seg i stor grad på kvalitativ informasjon uten et tallgrunnlag. Jeg har derfor gått igjennom ulike skadeskjemaer for sau tatt av bjørn for å finne ut hva som er det vanligste bitt – og skademønsteret, og om det skiller seg fra - eller samsvarer med det som er funnet i litteraturen. Jeg har også undersøkt om det er forskjeller i bjørneskadene på voksen sau og lam, og om det er noen forskjell utover beitesesongen når lammene er i vekst. Jeg har gått igjennom 359 skadeskjemaer fra ulike kommuner i Hedmark fylke fra perioden 1990 – 1994. Det var en signifikant forskjell mellom skademønsteret til lam og voksen sau. Jeg fant ut at det vanligste skademønsteret på voksen sau var utspising av bryst, bitt/kloremerker på snute, utspising av jur/testikler, bitt/kloremerker og bloduttredelser i nakke, og bitt/kloremerker og bloduttredelser på fremre – og bakre del av ryggen. Det vanligste skademønsteret på lam var bitt/klormerker på snute, bitt/klormerker og bloduttredelser i nakke og strupe, og bitt/kloremerker og bloduttredelser i fremre – og bakre del av ryggen. Skademønsteret for de ulike kroppsdelene forandret seg utover sesongen for både lam og voksen sau. Skademønsteret for voksen sau i denne undersøkelsen samsvarer bra med det som er beskrevet i litteraturen, ...