| Summary: | Høstetidspunktet er den viktigste faktor for energiinnhold i grovfôret og avling (Norsk Landbruksrådgivning, s.a.). Avling og energiinnhold i fôret betyr mye for økonomien i årets produksjon av kjøtt, mjølk eller salg av fôr. Noen trenger kanskje mest mulig fôr og derfor slipper kvaliteten ned til et nivå de synes er akseptabelt. Mens andre har nok for sin produksjon og vil ha høy kvalitet for å spare penger på kraftfôr. Utfordringen med å få det fôret man vil ha er å vite når graset skal høstes. En måte å finne det ut på er å se på utviklingsstadiet til de dominerende grasartene, som krever noe studering for å bli kjent med de ulike stadiene. Det krever også at man er ute og speider i enga jevnlig før slått. Den andre måten er å bruke graddager/døgngrader som bestemmelsesverktøy, og høste etter det. Forsøk gjort i Trøndelag og Vesterålen av Norsk Landbruksrådgivning viste at slått ved senest 500 døgngrader ga en fôrenhetskonsentrasjon på over 0,90 FEm per kg/ts. Vi ville finne ut om dette stemte også i fjellet rundt 900 moh. som mye av grovfôrarealet i Gudbrandsdalen faktisk gjør. Forsøket gikk ut på 4 forskjellige slåttetidspunkt, første høstetid like før begynnende skyting og deretter fortsette med ca. 100 døgngraders mellomrom fram til 300 døgngrader etter første høstetid. For å holde øye med døgngradene brukte jeg værstasjonen på Gålå Handel som loggfører gjennomsnittstemperatur i døgnet og er tilgjengelig på hjemmesiden deres. Forsøket ble anlagt på to steder med tre gjentak for å få sikrere resultat, ett på Gålå og ett ved Lauvåsen i Sør-Fron vestfjell. Feltet på Gålå var på ei 5 års eng med timotei som hovedbestanddel, men som hadde nesten 50% usådde arter (ugras) med usikker fôrverdi. Mens feltet på Lauvåsen var på ei 3 års eng, timotei som hovedbestanddel der også men med innhold av ca. 20% rødkløver; prosentandel andre arter lå på ca. 20%. Resultatene viser at vi kan ta ut store avlinger i fjellet, og at beste høstetid for fjellfôr var rundt 550 døgngrader tilsvarende to måneder veksttid. Avlinga var da over 650 FEm/daa, og energiverdien var ca. 0,85FEm/kg tørrstoff. Etter denne tida flatet avlinga ut mens energikonsentrasjonen fortsatte nedover. Sammenligningen med grovfôrmodellen viste at den stemmer ikke like mye som den ville gjort på slått nedi bygda, men den er et verktøy og kan brukes som en grov pekepinn for å velge slåttetidspunkt. Oddbjørn Kval-Engstad grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Innlandet har også skrevet om forsøket i «Forsøksmelding 2015» utgitt av NLR Innlandet, «Avling og kvalitet i fjellfôr» s. 89-90. The timing of harvest in grass feed production is the most important factor for the crop yield and energy level in the crop (Norsk Landbruksrådgivning, s.a.). Yield and energy level in the feed mean a lot for the economy in the yearly production of meat, milk or feed for sale. Some might need as much feed as possible, and therefore lets the quality down to a level which they think is acceptable, others have enough feed for their production and wants a high quality feed to save money on grain feed. The challenge in producing the feed adapted to the production is to know when to cut the grass, one way to figure it out is to get familiar to the mean stage by count of the dominating grass species, which demands some studying to get to know the different stages. This also demands regularly scouting in the fields close to harvest. The other way is to use mean temperatures as a decision tool when to harvest. Trials done by Norsk Landbruksrådgivning in Trøndelag and Vesterålen showed that harvesting before 500 mean temperatures gave an energy concentration of 6,63 MJ/kg of DM. We wanted to find out if this also is correct up in the mountains at 900 meters above sea level, since much of Gudbrandsdal valley’s grass fields lies in these heights. In the trial there were harvesting at four different times, first harvesting just before prejoint, and at every 100 mean temperatures after that, until 300 mean temperatures after first harvest. To keep an eye on the mean temperatures I used the weather station at Gålå Handel, which logs average temperatures daily and is presented on their homepage. The trial were established in two places with three replicates for more certain results, one on Gålå and one close to Lauvåsen in the western mountains of Sør-Fron. The trial on Gålå was on a 5-year old grass field and timothy were the main crop, but there where almost 50% unsown species (weeds) with uncertain forage value. While the trial at Lauvåsen was on a 3-year-old grass field, timothy were the main crop there also, with 20% of red clover and 20% other species. The result show that we can make good crops in the mountains, and the best harvesting time for mountain feed was at 550 mean temperatures equivalent to two months growth time. The yield was then above 4 485 MJ/kg of DM in 1000 square meters, the quality was then at approximately 6,69 MJ/kg of DM. After this time the yield flatted out while the quality continued to decline. The results compared to “Grovfôrmodellen” showed that the model does not compare as well as it would on fields down in the valley, but it can be used as a decision helping tool in choosing the right time of harvest. Oddbjørn Kval-Engstad, grass feed production advisor in NLR Innlandet has wrote an article about this trial in “Forsøksmelding 2015” published by NLR Innlandet, “Avling og kvalitet i fjellfôr” page 89-90.
|
|---|