Fangsteffektivitet ved utfisking med garn i sju bestander av abbor og mort i Hedmark, Norge og Jämtland, Sverige

Norsk: Det ble gjennomført uttynningsfiske med bunngarn (1,5 x25 m) med maske-viddene 13, 16,5, 19,5, 22 og 24 mm i sju innsjøer i Hedmark fylke og i Jämtlands län i Sverige. Innsjøenes overflatearealer var 15,5 - 62 ha, og alle innsjøene hadde fiskebastander som var dominert av abbor (Perca fluviat...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Linløkken, Arne N., Seeland, Per Arne Holt
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2001
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/133568
Description
Summary:Norsk: Det ble gjennomført uttynningsfiske med bunngarn (1,5 x25 m) med maske-viddene 13, 16,5, 19,5, 22 og 24 mm i sju innsjøer i Hedmark fylke og i Jämtlands län i Sverige. Innsjøenes overflatearealer var 15,5 - 62 ha, og alle innsjøene hadde fiskebastander som var dominert av abbor (Perca fluviatilis) og mort (Rutilus rutilus). Hesikten med tiltakene var å redusere næringskonkurransen for å øke tilveksten hos abbor. Det var også gjedde (Esox lucius ) i alle innsjøene, mens tre sjøer hadde sik (Coregonus lavaretus) og en sjø hadde lake (Lota lota). Det ble fisket 2 - 10 døgn med 30 - 110 garn pr. natt i hver sjø, og total fangst varierte fra 1,3 - 15,6 kg/ha. Fangst pr. innsats av abbor og mort ble plottet mot kumulativ fangst. På dette grunnlag ble bestandsstørrelse og fangbarhet beregnet. Tettheter ble estimert til 9 - 114 abbor og 13 - 633 mort pr. ha, og gjennomsnittlig fangbarhet (pr. garnnatt) ble beregnet til 0,0068 for abbor og 0,0069 for mort. Oppfisket kvantum utgjorde i gjennomsnittt 75% av estimert abborbestand og 77 % av estimert mortebestand, det vil si en kraftig reduksjon. De estimerte tetthetene er i midlertid lave i forhold til estimater fra tilsvarende lokaliteter. Det er mulig at metoden, som forutsetter lik fangbarhet for all fisk i alle fiskeperioder, kan underestimere bestandsstørrelsen ved at ikke hele fiskebestanden er like aktiv, det vil si like fangbar, ved tidspunktet fiskingen foregår. Det synes som at deler av bestanden i noen tilfeller kan ha vært mindre aktiv, slik at de bare delvis inngår i estimatet. English: Heavy gillnet fishing was carried out with bentic nets of meshsize 13, 16,5, 19,5, 22 and 24 mm knop to knop in seven lakes in Hedmark County in Norway and in Jämtland County in Sweden. The surface areas of the lakes were 15,5 – 62 ha, and all lakes wre dominated by perch (Perca fluviatilis) and roach (Rutilus rutilus). The purpose of the projects was to reduce intra- and interspecific competition for food to increase perch growth rate. All lakes contained pike (Esox lucius), three of them contained whitefish (Coregonus lavaretus) and one contained burbot (Lota lota). The fishing was repeated 2 – 10 nights with 30 – 110 gillnets per night in each lake, and the total catches in each lake varied from 1,3-15,6 kg/ha. Catch per unit effort (CPUE=number of fish/gillnet night) of perch and roach was plotted against the cumulative catches. Based on regression analyses, stock densities were estimated to be 9 – 114 perch and 13 – 633 roach per ha, and catchability tates (per gillnet night) were on average estimated at 0,0068 and 0,0069, respectively. Total yield of perch and roach constituted on average 75 and 77 % of the estimated stocks, respectively. The estimated densities are low compared to estimates from comparable lakes, however. The method used, which assumes equal catchability of all fish every night, may underestimate the stock if a significant fraction of the stock is less active than others at the time of fishing. This seemed to be the case in some of the lakes.