| Summary: | Bacheloroppgave i utmarksforvaltning. Evenstad 2012 Norsk: Jeg har undersøkt en alternativ metode for tallfesting av gaupe (Lynx lynx), der data fra tradisjonell snøsporing og familiegrupperegistrering kan bli utilstrekkelig på grunn av usikre snøforhold for sporing (registrering av sporløyper). Vi brukte bilder fra kamerafeller for identifisering av gaupeindivider, slik at vi kunne gjøre bruk av CMR statistikk (fangst-merking-gjenfangst). Våre hovedmål var å undersøke om vi kunne bruke kamerafeller for å få (i) et minimum antall av familiegrupper, (ii) et tetthetsestimat av gaupe basert på CMR, eller (iii) å bruke det totale antall gjenkjente individer som en indeks på forekomst av gaupe. Denne undersøkelsen fokuserer på studieområdet innenfor Østfold, Oslo og Akershus i Norge, et område på ca 1850 kvadratkilometer. Vi brukte tre typer kameraer for denne undersøkelsen, herunder; Reconyx, Cuddeback og Scoutguard. Gaupa ble identifisert ved unike markeringer i pelsen. Undersøkelsen strakte seg over to vintersesonger fra 2010 og 2011. I tillegg har vi også gjort en undersøkelse i Hallingdal, for sommeren 2011, hvor målet var å estimere forekomst av gaupe i beitesesongen for sau. Vinteren 2010 (Region 4 - Østfold, Oslo og Akershus), identifiserte vi 11 individuelle gauper, inkludert to familiegrupper. Vi hadde også 11 bilder av gaupe som ikke kunne identifiseres med sikkerhet, og disse ble dermed forkastet fra datasettet. Totalt har vi 4908 felledøgn, vinteren 2010. Vinteren 2011 (Region 4) identifiserte vi 8 ulike individer (inkludert 2 familiegrupper). I tillegg fikk vi 5 bilder av gaupe som vi ikke kunne identifisere med sikkerhet. Disse ble forkastet fra datasettet. Totalt fikk vi 5112 felledøgn, vinteren 2011. Sommeren 2011 (Hallingdal), fikk vi 20 bilder av gaupe. Vi kunne identifisere 5 forskjellige individer, 2 voksne hunngauper, 2 voksne hanngauper, samt 1 unge. Jeg konkluderer med at denne studien har vært vellykket med hensyn til minimumstellinger av familiegrupper, og minimumstellinger av antall individer. CMR statistikk ser ut til å gi tilstrekkelige resultater for 2010, mens resultatet fra 2011 er for dårlig til å være av verdi for eventuelle forvaltningsbeslutninger. Mer må gjøres for å forbedre feltmetodikken for å maksimere antall av fangster og gjenfangster, og dette må gjøres konsekvent fra en sesong til en annen. English: In this thesis I investigate an alternative method of surveying Eurasian lynx (Lynx lynx), where data from traditional snow-tracking and family group registration may become insufficient because of uncertain snow conditions for tracking (observations of pugmarks). We used pictures from camera traps as means of identification of individuals, enabling us to make use of CMR statistics (capture-mark-recapture). Our main objectives were to see if we could use camera trapping to obtain (i) a minimum count of family groups, (ii) a density estimate of lynx based on CMR, or (iii) to use the total number of different recognized individuals as an index of lynx abundance. This thesis focuses on the study area of Østfold, Oslo and Akershus in Norway, an area of approximately 1850 square kilometers. We used three types of cameras for this survey; Reconyx, Cuddeback and Scoutguard. The lynx were identified by unique markings in their fur. The survey spanned over two winter seasons of 2010 and 2011. In addition, we also did a survey in Hallingdal, for the summer of 2011, where our goal was to estimate an abundance of lynx during the grazing season for sheep. For the winter 2010 (Region 4 - Østfold, Oslo and Akershus), we identified 11 individual lynx, including two family groups. We also had 11 pictures of lynx which we could not identify with certainty, and hence, was discarded from the dataset. In total we have 4908 trap nights for the winter 2010. For the winter 2011 (Region 4), we identified 8 different individuals (including 2 family groups). We had 5 pictures of lynx which we could not identify with certainty. These were discarded from the dataset. In total, 5112 trap nights were recorded for the winter 2011. For the summer 2011 (Hallingdal), we got 20 pictures of lynx, from which we could identify 5 different individuals. I have concluded that this study has been successful regarding minimum counts of family groups, and minimum counts of individual lynx. The CMR statistics seems to yield adequate results for 2010, but the results from 2011 are too poor to be of any value for any management decisions. More has to be done regarding field methodology, and it is necessary to make this consistent from one season to another, so as to maximize the numbers of captures and recaptures every year.
|
|---|