| Summary: | Bacheloroppgave i utmarksforvaltning. Evenstad, 2011 Bevegelsesutløste viltkamera har etter hvert blitt en populær metode for inventering av artsstruktur. Jeg har i denne oppgaven sett på bevegelsesutløste kameras pålitelighet og funksjonalitet i forbindelse med inventering av åtseletere (fugl og pattedyr) i høyfjellet. Samtidig har jeg sett på variasjon i artsstruktur mellom ulike åtetyper på kamerastasjonene. Pålitelighet til bevegelsesutløste kamera ble objektivt vurdert ut fra data fra Børgefjell i Nordland, med 4 parallelt utplasserte tids- og bevegelsesutløste kamera som jeg fikk bruke inn i prosjektet. Funksjonalitet ble deskriptivt beskrevet for de 25 individuelle bevegelsesutløste kamera som NINA har hatt stående i Dovre/Sunndalsfjella og Østerdalen i 2009-2010. Data fra dette området la også grunnlag for vurdering av artsstruktur mellom attraksjonstypene kadaver, åteblokk og luktstoff, samt kontrollstasjoner uten åte. Jeg fant at bevegelsesutløste kamera ikke er 100% pålitelige, og ikke løser ut på all bevegelse. Klimaforhold og svakhet ved teknologi var blant hovedårsakene. Kameraene opplevde funksjonssvikt i gjennomsnittlig 10 % av sin driftstid, men dette varierte stort mellom individuelle kamera. Funksjonssvikt var høyere i fjell- enn i skogområder. Batterisvikt, kulde, solgang, fuktighet og feltarbeideres kunnskap og erfaring påvirket funksjonalitet og bildematerialets kvalitet. Tidsutløste og bevegelsesutløste kamera ga tilnærmet samme bilde av artsstrukturen, men det er noe usikkerhet rundt hvor egnet bevegelsesutløste kamera er ved mye aktivitet av særlig kråkefugl. Høy aktivitet i kombinasjon med lang oppholdstid kan lett føre til overestimering av artene. Tidsutløste kamera er å foretrekke ved inventering av åtseleterfauna, grunnet bedre pålitelighet, funksjonalitet og nøyaktighet. Kjøttåte generelt og åteblokk spesielt ga mer utbytte per kameradøgn enn luktstoff og stasjoner uten åte. Attraksjonstypene viste noe forskjell i artsstruktur, med mer kråkefugl på kjøttåter. Igjen kan høy aktivitet ha ført til overestimering av disse. Metodene ga flest observasjoner i skogsområder om vinteren, som forventet langs en høydegradient. 14-30 dagers inventeringsperiode er optimalt på kjøttåte med hensyn på innsats, sikker inventering av arter og for å redusere forstyrrelse av dyrenes naturlige forekomst, atferd og aktivitetsmønster. Kameraet må være aktivt 24 timer i døgnet for å inventere alle åtseletere, men kan kortes inn ved fokus på utvalgte artsgrupper: kl. 20-09 for pattedyr og kl. 05-19 for fugl.
|
|---|