| Summary: | Den globale oppvarmingen som forventes frem mot år 2100 som følge av økte utslipp av drivhusgasser, beregnes å påvirke klimaet i syd-østre deler av Norge betydelig. Denne rapporten omhandler hvilke endringer modellberegninger gir i temperatur i luft og hav, nedbør, snø og isforhold, avrenning og flom, vind, bølger og havnivå for disse områdene, og setter dem inn i et historisk perspektiv. Ifølge en middels høy klimafremskrivning beregnes luftttemperaturen i syd-østre deler av Norge i gjennomsnitt å øke med 3,4 oC i et fra perioden 1961-1990 til 2071-2100. Vintertemperaturen beregnes å øke med 4,5 oC, vårtemperaturen med 3,2, sommertemperaturen med 2,5 og høsttemperaturen med 3,6 oC. Lave klimafremskrivninger gir 1 til 1,5 grader lavere oppvarming i et hundreårs perspektiv, mens høye fremskrivninger gir 1,5 til 2 grader større oppvarming. Området hadde en temperaturøkning også igjennom det 20. århundret. Den gjennomsnittlige beregnede oppvarmingen for det 21. århundret er imidlertid nesten fire ganger så stor som den området opplevde gjennom det 20. århundre. Gjennomsnittlig årsnedbør beregnes stort sett å øke i området gjennom det 21. århundret. Et middels høyt scenarium gir en økning i årsnedbøren på ca. 12% i østlige deler av området og 8,5% på Sørlandet. Disse verdiene er sammenlignbare med observert nedbørøkning gjennom det 20. århundre. Nedbøren beregnes stort sett å øke høst, vinter og vår, mens sommernedbøren beregnes å avta i et flertall av fremskrivningene. Antall episoder med intens nedbør beregnes i gjennomsnitt å øke i alle årstider – også om sommeren. Flommønsteret beregnes å endres utover i dette århundret. Smeltevannsflommene vil gjerne komme tidligere om våren, og kan etterhvert i gjennomsnitt bli noe mindre enn de har vært. Til gjengjeld vil det kunne forekomme flere kombinasjonsflommer i mildværsperioder med kraftig nedbør sent på høsten og om vinteren. Generelt ventes faren for regnflommer i forbindelse med intens nedbør å øke. Dette gjelder særlig i små, bratte nedbørfelt, og i urbane områder. På Østlandet og Sørlandet beregnes også økt fare for tørke om sommeren, fordi nedbøren beregnes å komme mer konsentrert, og fordi fordampningen øker. Det beregnes kun små endringer i gjennomsnittlig vindhastighet over det aktuelle området. Det er likevel tegn til at episoder med høy vindhastighet kan forekomme hyppigere. Vindhastigheter som i dag har 5 års returverdi vil kunne forekomme dobbelt så hyppig over deler av Skagerak ifølge et gjennomsnitt av 8 modeller. I så fall vil også høyden av ekstreme bølger øke over dette området. Ifølge en middels høy klimafremskrivning beregnes havnivået langs kysten fra Vest-Agder til Østfold å stige med mellom 40-80 cm i løpet av det 21. århundret. Lavest verdi beregnes innerst i Oslofjorden, og høyest verdi i Vest-Agder. Usikkerheten rundt disse verdiene er stor, både fordi det er usikkert hvor mye endringer i is-volumene på Grønland og i Antarktis vil endre seg, og på grunn av usikkerhet regional fordeling og landhevning. Det er ikke gjort beregninger av jorderosjon i denne rapporten, men kvalitativt sett 4 er det flere trekk ved klimafremskrivningene som ventes å føre til økt erosjon. Dette gjelder den generelle nedbørøkningen høst og vinter og den beregnede økningen i ekstremnedbør. Ved kysten kommer i tillegg økt havnivå og muligheter for økt bølgehøyde i ekstremværssituasjoner. Det finnes adskillig færre modellberegninger av temperaturøkningen i havet enn det gjør for atmosfæren. Et middelshøyt scenarium for Nordsjøen gir en gjennomsnittlig oppvarming på 1,4 grader i løpet av hundreårsperioden fra slutten av det 20. til slutten av det 21. århundre. Oppvarmingen beregnes å være er sterkest i mai med 1,8 grader og svakest i november med 1,0. Overflaten beregnes å varmes opp mer enn resten av vannsøylen (årsmiddel 1,7 grader). Økte CO2-utslipp vil føre til reduserte pH-verdier i havet. Published version
|
|---|