| Summary: | For fastlands Norge finnes det ingen systematisk overvåkning av fjellrype (Lagopus muta), og man har per i dag en begrenset kunnskap om bestandsstatusen. I økende grad vil forvaltningen av fjellrype kreve gode bestandsdata, men det finnes ingen standardisert metode for estimering av bestander. Fjellrypene lever ofte i naturlig fragmenterte høyfjellsområder, noe som kan skape isolerte bestander. Flere studier har påvist en skjev operasjonell kjønnsrate (OSR) i små og isolerte fuglebestander, og dersom dette ikke tas høyde for kan det medføre feil forvaltningsstrategi. Formålet med masteroppgaven har vært 1) å sammenligne punkttaksering og linjetaksering som metoder og 2) å undersøke OSR i samme populasjon. Studiet ble gjennomført på Lifjell som er et fjellområde sentralt i Telemark fylke, på et 33,4 km2 stort areal. Ved hjelp av punkttaksering, med lydavspilling på 175 punkt, ble det registrert territorielle stegger i mars/april 2013, og beregnet tetthetsestimat for hele studieområdet ble på 0,78 stegger/km2. Det ble også utført en linjetaksering uten hund i august/september 2013 for å teste de to takseringsmetodene mot hverandre. Det ble kun registrert én oppflukt på 42,4 kilometer linje gått, noe som ga et for lite datagrunnlag til videre tetthetsanalyser. For å finne et mål på OSR ble det samlet 75 avføringsprøver og ved hjelp av genetiske analyser ble art og kjønn bestemt. Fordelingen var på 32 fjellryper (43 %) og 43 liryper (57 %). Det ble brukt 14 nyutviklede genetiske markører (mikrosatelitter) for å finne antall ulike individer blant prøvene. Det viste seg at to prøver stammet fra samme høne, mens fire prøver stammet fra samme stegg. Kjønnsfordelingen, justert etter mikrosatelittanalysene, ble funnet å være 16 hanner (57 %) og 12 hunner (43 %). Basert på dataene fra punkttakseringen er det forventet å være 70 par av fjellrype på Lifjell, men de genetiske analysene tyder på en skjev OSR med en overvekt av hanner. Dersom disse dataene er reelle og benyttes til estimering av bestandsstørrelse kan dette medføre en overestimering av antall individer. OSR er en parameter som i fremtiden bør få mer oppmerksomhet. There is no systematic monitoring of rock ptarmigan (Lagopus muta) population size on mainland Norway, and currently managers have only limited knowledge of the status of populations. Increasingly, the effective management of rock ptarmigan populations will require reliable census data, but there is no standardized method for estimating population size in this species. Rock ptarmigan most often live in naturally fragmented mountainous areas that can create isolated populations. Several studies have shown a skewed operational sex ratio (OSR) to exist in small, isolated bird populations, a condition that may lead to faulty management if not taken into account. Our objective with this thesis has been to 1) compare population size estimates obtained using point transect and distance line transect survey methods and 2) to investigate the OSR in the same population. The study was conducted in the Lifjell mountain region, Telemark County, Norway on 33.4 km2 of alpine habitat. Territorial males were recorded in March/April, 2013, utilizing playback-calls during the point transect survey conducted at 175 points. Calculated density estimate for the entire study area was 0.78 males/km2. Line transect surveys (performed without a dog) were conducted in August/September, 2013, along 42.4 kilometers and resulted in only 13 ptarmigan observations. Results from the line transect survey did not provide sufficient data for further density analyses. In order to calculate the population OSR, 75 feces samples were collected (during the pointcount survey), and the sex and species of each sample determined utilizing genetic methods. The species distribution was 32 ptarmigan (43%) and 43 willow grouse (57%). Fourteen recently developed genetic markers (microsatellites) were used to determine the number of different individuals among the rock ptarmigans. It turned out that two samples originated from the same hen, while four samples originated from the same cock. The sex ratio, adjusted according to the microsatellite analyses, turned out to be 16 males (57%) and 12 females (43%). Based on data from the point transect survey we expect to have 70 pairs of rock ptarmigan on the study area, but genetic analyzes may indicate a male-biased sex ratio. If these data from the point is reliable and used in the population estimation it may result in an overestimation. OSR is therefore a parameter which should receive more attention in the Future. Published version
|
|---|