| Summary: | The article explores the stories we choose to tell about others and with what right other people's stories becomes the storyteller's own material. The article discusses the actual collection and interpretation issues when one both is a researcher, facilitator and a storyteller in a project that deals with marginality and vulnerable groups in the community. The ethnographic study article based on the preservation of intangible cultural heritage, generated stories collected from to the gypsies to a storytelling performance "Romfolk-et folk i veien." The purpose of the study was to gather traditional tales, gain insight into representations, expressions and knowledge of who the Gypsies themselves find that they are. Artikkelen utforsker hvilke fortellinger vi velger å fortelle om andre, og med hvilken rett andres narrativer blir fortellerens eget materiale. Vi diskuterer derfor selve innsamlings- og fortolkningsproblematikken som inngår i et kunstdidaktisk arbeid når man både er forsker, fasilitator og forteller i et prosjekt som omhandler marginale og sårbare grupper i samfunnet. Artikkelen bygger på produksjonen «Romfolk – et folk i veien» som ble spilt under Festspillene i Nord-Norge. Hensikten med produksjonen var å skape en forestilling basert på sigøyneres tradisjonsfortellinger og beretninger om hvem sigøynere selv opplever at de er. Fortellingene og innsikten de rumenske informantene bidro med, ble av artikkelforfatterne fortolket som immateriell kulturarv og formidlet gjennom å anvende teater som ledd i en anti-stigmatiseringsprosess mot romfolk.
|
|---|