| Summary: | På 1970-tallet vokste den sovjetiske marinen kraftig. Norskehavet ble en viktig scene for den kalde krigens rivalisering. Parallelt med de økte sovjetiske ambisjoner, foregikk en målrettet utvidelse av norske interesser til havs. Implikasjonene av den endrede strategiske situasjonen ble tatt opp av Forsvarskommisjonen, som leverte sin rapport i 1978. Debatten som fulgte avslørte uenighet om premisser og metodevalg i det analysearbeidet Forsvarets forskningsinstitutt, og spesielt avdeling for systemanalyse hadde utført for kommisjonen. Enkeltoffiserer i Sjøforsvaret var de første til å målbære kritikken. Denne studien analyserer og drøfter FFIs rolle i norsk forsvarsplanlegging, med et spesielt fokus mot bruken av kvantitative analyse- verktøy. Gjelsten viser at FFI har hatt tung innflytelse på norsk forsvarsplanlegging, men at utredningsprosessene og analysene i for liten grad har klart å inkludere den operative kompetanse hos forsvarsgrenenes offiserer.
|
|---|