Demokratisk deltakelse blant mennesker i en dobbel minoritetssituasjon som same og funksjonshemmet.
Denne artikkelen ser på hva som bestemmer det politiske engasjementet hos personer som befinner seg i en dobbel minoritetssituasjon som same og funksjonshemmet. I artikkelen diskuteres hvordan felles identitet, kollektive rettigheter og etnisitet kan påvirke og forklare samer med funksjonsnedsettels...
| Published in: | Norsk statsvitenskapelig tidsskrift |
|---|---|
| Main Authors: | , , |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2017
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2017-03-04-02 https://doaj.org/article/86f869382b1541c29c0050f4f26bc649 |
| Summary: | Denne artikkelen ser på hva som bestemmer det politiske engasjementet hos personer som befinner seg i en dobbel minoritetssituasjon som same og funksjonshemmet. I artikkelen diskuteres hvordan felles identitet, kollektive rettigheter og etnisitet kan påvirke og forklare samer med funksjonsnedsettelser sitt politiske engasjement. Artikkelen synliggjør hvordan kampen for urbefolkningens kollektive rettigheter overskygger kampen personer med funksjonsnedsettelser fører for sine individuelle rettigheter. Når kollektive rettigheter fremheves, ser dette ut til å henge sammen med at samer som en etnisk gruppe har lyktes med å skape en felles identitet. Deltakerne i studien trekker frem familiens påvirkning og kampen for samiske interesser som viktige elementer for etableringen av felles identitet. Videre nevnes den økende andelen av samer med høyere utdanning som viktig for å skape et større engasjement for samiske spørsmål, og bidrar til stolthet over å være samisk. Deltakerne er videre inne på den samiske forståelsen av helse og funksjonsnedsettelser, samt betydningen av sentrale samiske verdier. Vi synliggjør hvordan disse forholdene kan påvirke det politiske engasjementet til mennesker i en dobbel minoritetssituasjon. Samlet sett ser altså den samiske identiteten ut til å påvirke det politiske engasjementet, og at man engasjerer seg særskilt i samepolitiske saker. Artikkelen bygger på det kvalitative prosjektet «Mennesker med funksjonsnedsettelser og samisk bakgrunn» som ble gjennomført i perioden 2014-2015 av Avdeling vernepleie ved tidligere Høgskolen i Harstad, nå UiT Norges Arktiske Universitet. Oppdragsgiver var Nordens Velferdssenter. Data i artikkelen baserer seg på 25 av de 31 semi-strukturerte dybdeintervjuene vi gjennomførte i prosjektet med samer med funksjonsnedsettelser og/eller deres pårørende/verge. 25 av deltakerne i studien var over 18 år, og det er disse som danner grunnlaget for denne artikkelen. |
|---|