«La de usynlige bli synlige» Om kvenske steder og kvensk usynlighet
Sammendrag Kvenene har blitt betegnet som både et «usynlig» og «taust» folk til tross for en etno-politisk mobilisering fra 1970-tallet av og status som norsk nasjonal minoritet i 1998. Heller ikke de senere års vekst i kulturnæring og reiseliv i Nord-Norge har medført at kvensk kultur er blitt mere...
| Published in: | Norsk antropologisk tidsskrift |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Scandinavian University Press/Universitetsforlaget
2021
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2021-02-03 https://doaj.org/article/3bd595195b02422fa7b9178a90f308a3 |
| Summary: | Sammendrag Kvenene har blitt betegnet som både et «usynlig» og «taust» folk til tross for en etno-politisk mobilisering fra 1970-tallet av og status som norsk nasjonal minoritet i 1998. Heller ikke de senere års vekst i kulturnæring og reiseliv i Nord-Norge har medført at kvensk kultur er blitt mere synlig i hverdagslivet på nordnorske steder. Gjennom en analyse av det offentlige rom i en nordnorsk bygdeby blir det diskutert om en kvensk «usynlighet» er et resultat av at de faller utenfor en norsk diversitet. Tradisjonen med å se på kvenene som immigranter fra Finland, en nasjonalstat som ble etablert i nordområdene lenge etter at denne befolkningen bosatte seg i det som nå er et norsk område, ser ut til å gi kvenene en fortsatt status som immigranter. Dermed kan de ikke enkelt inkluderes som en del av det norske kulturelle felleskap. |
|---|