Språkmiljø for barn med norsk som andrespråk: Hvordan tilrettelegger en norsk barnehage språkmiljøet for barn med norsk som andrespråk

Det overordnede temaet for denne bacheloroppgaven er språkmiljø for barn med norsk som andrespråk. Jeg kom frem til dette temaet gjennom min interesse for tospråklige barn. Denne interessen startet under mitt utvekslingsopphold i sør i Europa høsten 2020, hvor jeg gjorde meg erfaringer med et barn s...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Eidsmo, Siri Winje
Other Authors: Schram, Marianne, Gjertrud, Stordal
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/2677979
Description
Summary:Det overordnede temaet for denne bacheloroppgaven er språkmiljø for barn med norsk som andrespråk. Jeg kom frem til dette temaet gjennom min interesse for tospråklige barn. Denne interessen startet under mitt utvekslingsopphold i sør i Europa høsten 2020, hvor jeg gjorde meg erfaringer med et barn som ikke hadde majoritetsspråket som morsmål. Dette barnet var 5 år, og hadde nylig flyttet til landet. Jeg opplevde gjennom praksisperioden at han hadde store problemer med å forstå og gjøre seg forstått på språket og at han fikk liten eller ingen støtte fra de ansatte i barnehagen. Han viste noe forståelse for engelsk og kommuniserte begrenset på engelsk med meg, men fikk beskjed av førskolelærer ved avdelingen om at i barnehagen skal man snakke majoritetsspråket. Opplevelsen med dette barnet gjennom praksis vekket en nysgjerrighet i meg for hvordan tospråklige barn opplever hverdagen i en norsk barnehage. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2019 gikk 275 800 barn i norske barnehager, noe som utgjør 92,2% av barn mellom 1 og 5 år. Videre viser tallene at 52 300 barn i norske barnehager er minoritetsspråklige. Dette er en økning på 2,7% fra 2018 og de siste 10 årene har det vært en nærmest dobling av minoritetsspråklige barn i norske barnehager. Totalt er 19% av barn i barnehagen minoritetsspråklige i 2019 (Utdanningsdirektoratet, 2020). Utdanningsdirektoratet definerer minoritetsspråklige barn «ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk» (Utdanningsdirektoratet, Barnehagespeilet 2016, s. 9), noe som betyr at antallet tospråklige barn i barnehagen er høyere enn disse tallene viser. Jeg ser derfor valgt tema som svært relevant for min fremtidige yrkeskarriere i den norske barnehagen. Rammeplanen fremmer språklig mangfold og en helhetlig språkutvikling. Den trekker også frem at personalet skal støtte flerspråklige barns morsmål og at alle barn skal få mulighet til å oppleve glede ved bruk av språk og kommunikasjon i et variert språkmiljø ...