Population trends of Northern Lapwing, Eurasian Curlew and Eurasian Oystercatcher over 15 years in a southwest Norwegian farmland

• Published in: Ornis Norvegica
• Main Authors: Byrkjedal, Ingvar, Kyllingstad, Kåre, Efteland, Svein, Grøsfjell, Steinar
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: English; Norwegian
• Published: Norsk Ornitologisk Forening 2012
• Subjects: Åkermark; Lynghei; Norway; Tellingen; Tjelden; Eurasian Curlew; Numenius arquata; storspove; Vanellus vanellus
• Online Access: https://boap.uib.no/index.php/ornis/article/view/238; https://doi.org/10.15845/on.v35i0.238

Northern Lapwing Vanellus vanellus, Eurasian Curlew Numenius arquata, and Eurasian Oystercatcher Haematopus ostralegus were censused annually around 20 April, between 1997-2011, along a standardized route in Jæren, SW Norway. The area censused comprises 2972 ha, consisting of grassland, arable land, improved pasture, and heather moor. The area is intensively farmed, but has since long been a core area for breeding Lapwing and Curlew, and inland breeding of Oystercatchers has a history of several decades. Number of censused Lapwings along the route varied between years from 137 to 497, Curlews from 18 to 55 and Oystercatchers from 15 to 81. Linear regressions showed a statistically significant decline in Lapwings over the whole census period, while significant negative linear trends were found in numbers of Curlews and Oystercatchers over the 10 and 8-9 last years, respectively. The negative trend of the latter two species seems to have stopped in more recent years. Estimated from the regressions Lapwing numbers have declined by 44% over the census period, and by 53% when estimated from counts of the number of males. Since the trend is found in a core area of the species, this is a worrying situation for the Lapwing as a breeding bird in this region of Norway. The decline of Lapwing and Oystercatcher was more pronounced in cropland than in pasture habitats, indicating an effect from agricultural activities. Vipe, storspove og tjeld ble talt årlig langs en fastlagt rute over Jæren i årene 1997-2011. Tellingen ble lagt til rundt 20. april hvert år. På denne tiden ligger vipe og storspove på reir og tjelden er i preleggingsfase på territoriene. I alt 2972 ha ble dekket av tellingene, og omfattet grasmark for siloproduksjon, åkermark, kulturbeite og lynghei. Vipetallene varierte mellom 137 og 497 individer, storspove mellom 18 og 55 individer og tjeld mellom 15 og 81 individer. Vipene viste en klar nedgang i antall over 15-årsperioden, med 44 % nedgang beregnet fra lineær regresjon basert på totaltallene og hele 53 % nedgang om tallene for hanner ble lagt til grunn. En oppdeling av analysen i to habitatkategorier, dyrka mark og utmark, viste at vipenedgangen hovedsakelig var knyttet til forekomst på dyrka mark, men en viss nedgang også på beitemark kunne spores over de senere 11 årene. Noen bestemt trend kunne ikke oppdages i tallene for storspove og tjeld når hele 15-årsperioden ble lagt til grunn, men en nedgang lot seg fastslå for storspove over de siste 10 årene og for tjeld over de siste 8-9 årene og som for vipe viste tjelden en nedgang på dyrket mark over deler av telleperioden. Nedgangen ser senere ut til å ha stoppet for disse to artene. Den store nedgangen i vipe tyder stekt på kritiske forhold for bestanden i denne delen av landet. Årsaken til nedgangen kan ikke fastslås, men materialet antyder at jordbruksaktivitetene i området ikke uventet spiller en rolle.