Seasonal shift of foraging habitat among farmland breeding Eurasian Curlews Numenius arquata
The importance of landscape heterogeneity for farmland birds is widely recognized, but the underlying processes remain unclear. Here I investigate the distribution of foraging and non-foraging Eurasian Curlews over agricultural treatment classes during the breeding season. The results show that Eura...
| Published in: | Ornis Norvegica |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | English Norwegian |
| Published: |
Norsk Ornitologisk Forening
2012
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://boap.uib.no/index.php/ornis/article/view/237 https://doi.org/10.15845/on.v35i0.237 |
| Summary: | The importance of landscape heterogeneity for farmland birds is widely recognized, but the underlying processes remain unclear. Here I investigate the distribution of foraging and non-foraging Eurasian Curlews over agricultural treatment classes during the breeding season. The results show that Eurasian Curlews used grassland for foraging early in the breeding season but shifted to cereal fields later. Contrastingly, the distribution of non-foraging Eurasian Curlews over treatment classes rarely deviated from random. I conclude that relative foraging habitat quality changed among the investigated agricultural treatment classes and that landscapes containing more than one treatment class have higher overall quality for Curlews. Preserving or creating landscapes with a mix of different kinds of commercially managed fields is a relatively cheap and easily accepted farmland bird conservation measure. Det er generelt akseptert at et sammensatt landskap er gunstig for fugler som lever i jordbruksområder, men den bakenforliggende forklaringen er ofte uklar. I dette studiet undersøkes forekomst av beitende og ikke-beitende storspover i hekketiden på områder med ulik markbruk nær Umeå, Sverige. Resultatene viste at storspoven benyttet grasmarker til fødesøk tidlig i hekkesesongen, men skiftet i en viss grad til kornåkre senere. Til forskjell fra dette mønsteret var ikke-beitende storspover som oftest tilfeldig fordelt i forhold til dyrkningsform. Det konkluderes med at kvaliteten som fødesøksområde endrer seg ulikt med sesongen for de ulike dyrkningsformene, og at tilgjengelighet på arealer med mer enn én dyrkningsform er gunstig for storspoven. Å opprettholde eller skape en blanding av ulike typer dyrket mark kan vise seg å være et relativt billig og lett akseptabelt forvaltningstiltak for fugler i jordbrukslandskap. |
|---|