Utgifter knyttet til politisk virksomhet i fylkeskommuner

Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse – Universitetet i Agder 2014 Formålet med denne oppgaven har vært å trekke større linjer mellom legitimitetsproblemene til fylkeskommunen som folkevalgt forvaltningsnivå, og variasjoner i utgifter knyttet til politisk virksomhet som tilsynelatende ikke «...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Djønne, Hjalmar Sæbø
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitet i Agder / University of Agder 2014
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/221669
Description
Summary:Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse – Universitetet i Agder 2014 Formålet med denne oppgaven har vært å trekke større linjer mellom legitimitetsproblemene til fylkeskommunen som folkevalgt forvaltningsnivå, og variasjoner i utgifter knyttet til politisk virksomhet som tilsynelatende ikke «betaler» seg i form av økt valgdeltakelse. Mer konkret var målet med denne oppgaven først å redegjøre for hvorvidt det finnes variasjoner i de fylkeskommunale utgiftene knyttet til politisk virksomhet. Deretter var målet å forklare disse variasjonene ved hjelp av ulike forklaringsvariabler, før fokuset avslutningsvis ble rettet mot hvorvidt en ser en sammenheng mellom utgifter knyttet til politisk virksomhet og valgdeltakelse. Oppgavens relevans tok utgangspunkt i fylkeskommunens legitimitetsproblemer og trussel om nedleggelse, blant annet beskrevet i flere stortingsmeldinger, i Kommuneproposisjonen for 2015 og i Høyre sitt stortingsvalgprogram for 2013-2017. Særlig Kommuneproposisjonen for 2015 er interessant denne i sammenheng ettersom den skisserer en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene og generelt store endringer i kommunestrukturen. De empiriske funnene viser at variasjonene i fylkeskommunenes utgifter knyttet til politisk virksomhet til dels er svært store. Eksempelvis har Finnmark og Sogn og Fjordane utgifter knyttet til politisk virksomhet per innbygger på over 200 kroner, mens Akershus og Hordaland har mindre enn 50 kroner i utgifter knyttet til politisk virksomhet per innbygger. Videre viser de empiriske funnene at faktorer som størrelse i form av innbyggertall og geografisk utstrekning samt politisk styringsmodell påvirker den variasjon vi ser i de fylkeskommunale utgifter knyttet til politisk virksomhet. I forhold til muligheter til å påvirke disse utgiftene, ser man at de delvis er preget av determinisme, ettersom de i stor grad er preget av dagens fylkeskommunale struktur. Videre er de også delvis preget av voluntarisme ettersom de tilsynelatende preges av de valg som blir tatt vedrørende ...