Effekter av stress under tidlige livsstadier (egg- og yngelstadium) på stressindusert kortisolrespons, vekst og sjøvannstoleranse hos smolt av atlantisk laks (Salmo salar)

• Main Author: Bæhr, Vegar Jakobsen
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2015
• Subjects: Fiskesysiologi; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923; FSK-3960; Salmo salar
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/9710

Hos fisk er det kjent at stress under tidlige livsstadier kan påvirke stressresponsen på senere livsstadier, men ikke kjent, og derfor testet i denne studien, hvorvidt stress påført under tidlige livsstadier vil kunne innvirke på laksesmoltens stressrespons, osmoregulatorisk kapasitet eller vekst. Fiskene som ble benyttet i dette forsøket besto av fire grupper som hadde blitt utsatt for ulik grad av stress gjennom gjentatte kuldesjokk og håndtering under sine tidlige livsstadier. Den ene gruppen hadde kun blitt stresset før klekking og den andre kun etter klekking. Den tredje hadde blitt stresset både før og etter klekking, og den siste fungerte som en kontrollgruppe og mottok derfor ingen stressbehandlinger under de tidlige livsstadiene. Samtlige grupper ble utsatt for den samme stressoren, en simulert transport, da de nådde smoltstadiet. Deretter fulgte en vekstperiode på 35 dager i sjøvann. Laksene ble målt, veid og tatt blodprøver av ved starten på, etter 18 dager og ved slutten av sjøvannsperioden. Plasmaet i blodprøvene ble analysert for å finne osmolalitet, kloridinnhold og kortisolkonsentrasjon. Det ble ikke på noe tidspunkt funnet forskjeller mellom behandlingsgruppene med hensyn til noen av disse blodparameterne. Det ble imidlertid funnet at gruppen som hadde mottatt stressbelastninger både før og etter klekking hadde vokst bedre enn gruppene som bare hadde mottatt én av delene, men ikke bedre enn kontrollgruppen, som på sin side kun hadde vokst bedre enn fisken som kun ble stresset etter klekking. Da effekten som kommer til syne ikke understøttes av resultatene for kortisolrespons og sjøvannstoleranse, så kan den bakenforliggende mekanismen ikke identifiseres med sikkerhet. Sammenligninger av den spesifikke vekstraten mellom gruppene antyder at den nevnte mekanismen har opphørt å utøve sin innvirkning på vekst under sjøvannsperioden, da denne var høyest for fisken som kun hadde blitt stresset etter klekking. At vekstraten til de to gruppene som ble stresset etter klekking var høyere enn hos de to som ikke ble stresset etter klekking, kan være en indikasjon på at laks som har mottatt gjentatte stressbelastninger etter klekking faktisk vokser bedre i perioden i etterkant av en hard stressbelastning (smolttransport), men dette kan like godt skyldes tilfeldig variasjon