| Summary: | Bakgrunn: Denne studien handler om palliativ omsorg til kreftpasienter i kommuner i Finnmark. Samhandlingsreformen legger føringer for at kommunene skal ha ansvar for behandlingen av pasientene i egen kommune. Infrastrukturen i Finnmark, både når det gjelder klima, reisevei til sykehus, og tilgang til fagsykepleiere, gir særskilte utfordringer. Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hvordan palliativ omsorg praktiseres i små kommuner i rurale strøk. Metode: Dette er en kvalitativ studie med en fenomenologisk innfallsvinkel med et deskriptivt design. Det ble gjennomført individuelle dybdeintervju med fem sykepleiere med erfaring i palliativ omsorg, i fem kommuner i Finnmark. Det ble gjort en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Resultat: Studien viser at når kreftpasienter skal behandles i sin hjemkommune kan det skape kritikkverdige forhold for sykepleierne og tjenestetilbudet. Studien viser også at det utøves avansert distrikts sykepleie selv om spesialistene er langt unna og det mangler palliative team. Sykepleierne står alene i møte med alvorlig syke og døende pasienter med kompliserte pleiebehov. Følgelig må sykepleierne være spesialist-generalister. Konklusjon: Studien viser at det eksisterer fortsatt samhandlingsutfordringer i områder med spredt befolkning til tross for tiltak som er gjort for å imøtekomme Samhandlingsreformen i Finnmark.
|
|---|