Legemiddelbruk i sykehjem. Samsvar mellom diagnose, anvendelsesområde og legemiddelbruk

• Main Author: Ahmed, Yasin
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2016
• Subjects: Klinisk farmasi; VDP::Medisinske Fag: 700::Basale medisinske; odontologiske og veterinærmedisinske fag: 710::Farmakologi: 728; VDP::Medical disciplines: 700::Basic medical; dental and veterinary science disciplines: 710::Pharmacology: 728; FAR-3911; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/9491

Bakgrunn Sykehjemspasienter lider ofte av multimorbiditet og bruker ofte flere legemidler samtidig. Dette gjør denne pasientgruppen mer utsatt for legemiddelinteraksjoner og mer utsatt for bivirkninger av legemidler. En av utfordringene i behandling av sykehjemspasienter har vært manglende dokumentasjon i forhold til diagnostikk og hva som har vært legemidlenes anvendelsesområde. Flere studier har også pekt på et behov for å øke kvaliteten på legemiddelforskrivningen til denne populasjonen. I den forbindelse ble et av satsningsområdene for pasientsikkerhetskampanjen og senere pasientsikkerhetsprogrammet å øke kvaliteten av legemiddelbehandling hos sykehjemspasienter. Hensikt Hensikten med oppgaven var å kartlegge diagnoser, anvendelsesområder og legemiddelbruk hos sykehjemspasienter samt undersøke eventuelle forskjeller i disse mellom kvinnelige og mannlige beboere. Vi ønsket også å undersøke i hvilken grad diagnoser forblir ubehandlet med legemidler, samt i hvilken grad legemidler har dokumenterte anvendelsesområder og diagnoser, eller ingen av delene. Materiale og metode Data ble innhentet for 70 pasienter med langtidsopphold på fire sykehjem i Tromsø kommune. Opplysninger om pasientenes diagnoser og legemidler ble hentet fra dataprogrammet Profil, mens anvendelsesområde for det enkelte legemidlet ble hentet fra pasientenes legemiddelkardeks. Resultat Vurdert av farmasøyter var omfanget av diagnoser som ikke ble behandlet med legemidler 70 %. De fleste legemidlene (82 %) oppført på pasientenes kardeks hadde påført anvendelsesområde. For de fleste legemidlene manglet minst en pasient både anvendelsesområde og diagnose. Signifikante forskjeller var påvist kun i en diagnose og anvendelsesområde mellom menn og kvinner. Konklusjon Vurdert av farmasøyt hadde en høy andel sykehjemspasienter ikke legemiddelbehandling som samsvarte med dokumenterte diagnoser. De fleste legemidlene som pasientene mottok hadde derimot påført anvendelsesområde. I tillegg manglet minst en pasient både anvendelsesområde og diagnose på fleste legemidlene samt noen diagnoser ble ubehandlet. Vi fant få forskjeller mellom kvinnelige og mannlige sykehjemsbeboer i forehold til dokumenterte diagnoser, påført anvendelsesområde for legemidler eller legemiddelbruk.