| Summary: | Studien ser på samiske terapeuters erfaringer med pasienter som mener de lider psykisk av ganning. Den gamle samiske kunnskapstradisjonen om at psykisk lidelse er noe som er gitt vedkommende gjennom gand er fortsatt levende i samiske miljøer, og i samisk psykisk helse uttrykkes denne forståelsen ofte hos pasientene. Studiens problemstilling er: Hvilken kompetanse anser samiske terapeuter som viktig i arbeidet med pasienter som snakker åpent om ganning i terapien? Dette er en kvalitativ studie inspirert av fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Det er gjort intervju av 4 samiske terapeuter, hvor alle hadde erfaring med pasienter som mente de led av ganning. Intervjuene er analysert med Malteruds systematiske tekstkondensering. Det teoretiske grunnlaget i studien omhandler Skau's kompetansetrekant og dens tre komponenter; teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Samtidig trekkes kulturell kompetanse og Meløe's kompetente blikk med. Hovedfunnene i studien viser at samisk språk og kunnskap om samisk kommunikasjonsform er de viktigste kildene til samtaler om ganning. Terapeutens forstående og anerkjennende måte å møte den samiske tradisjonelle sykdomsforståelse anses som viktige egenskaper for å vise respekt for pasienten. Å løfte opp den samiske kulturforståelse som handler om gand oppleves som vanskelig, da dette kan være kilde til latterliggjøring av samisk kultur til majoritetsbefolkningen, noe som også har medført til at mye av kunnskapen samiske terapeuter har fortsatt er skjult. Nøkkelord: samisk psykisk helse, kulturell kompetanse og spirituell helsehjelp.
|
|---|