Vil dekomponering av bygninger gi bedre måling av kostnader i selskapenes regnskaper? - og hvordan foreta dekomponering av eksisterende bygg? - Et casestudie av Norges Arktiske Studentsamskipnad

• Main Author: Nordby, Astrid
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2015
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213; VDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213; BED-3980; Føre; Overgangen; Arktis*
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/9303

I studiens første del har jeg sammenlignet dekomponering og en samlet avskrivingsmetode for å se hvilken metode som vil gi best måling av selskapenes kostnader. Dette har jeg drøftet både med utgangspunkt i teori og eksemplifisert gjennom Norges Arktiske Studentsamskipnad sin tidligere avskrivingsmetode (samlet avskriving) og nåværende avskrivingsmetode (dekomponering). Studiens andre del tok for seg hvordan selskap på best mulig måte kan gjennomføre overgang fra samlet avskrivning til dekomponering. Dette ble nok en gang eksemplifisert med Norges Arktiske Studentsamskipnad og hvordan de i 2014 og 2015 har gått over til ei dekomponeringsløsning både for nye og eldre bygg. Bakgrunn for valg av oppgave er at forslag til Ny norsk regnskapsstandard gir for første gang et eksplisitt krav om dekomponering for norske selskap. I gjeldende regnskapsregler er det kun NRS 8 ”GRS for små foretak” og NRS(V) ”IFRS-løsninger innenfor GRS” som omtaler dekomponering. I datainnsamlingen har jeg brukt Norges Arktiske Studentsamskipnad sine årsregnskap for 2014, deres dekomponeringsløsninger i tillegg til at jeg for analyseformål intervjuet Samskipnaden. Min undersøkelse viser at dekomponering vil gi en bedre måling av kostnader i selskapenes regnskaper. Dette fordi metoden med samlet avskrivning gir store kostnader i enkelte år. Disse kostnadene vil føre til et dårligere resultat de årene vi har utskiftninger. Dette vil, slik jeg ser det, ikke gi et rettvisende bilde av selskapets økonomiske situasjon. Ved ei dekomponeringsløsning vil ikke dette være tilfellet; her vil vi aktivere utskiftninger og vi vil få like store kostnader i alle år. Disse løsningene blir såpass forskjellige grunnet at definisjonen på hva som er vedlikehold og hva som er påkostninger vil være forskjellig for de to metodene. Overgangen til ei dekomponeringsløsning skal gjennomføres retrospektivt, altså som om byggene har vært dekomponert fra dag en. Her kan det være utfordrende å finne den reelle kostprisen for hver av komponentgruppene. Samskipnaden har denne utfordringen og velger av den grunn å bruke ei sjablongløsning med ei prosentvis fordeling. Her mener jeg at man bør etterstrebe en enda mer korrekt og nøyaktig kostpris så fremt dette er mulig.