Arkeologi i grenseland. Bruk av (skolte)samisk etnografi i studier av forhistoriske fangstsamfunn.

• Main Author: Berg, Edel
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2001
• Subjects: VDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090::Nordisk arkeologi: 091; Nordkalotten; Grenseområde; Etnologi; Fiske; Fangst; Kulturforståelse; Skoltesame; Arkeologi; Same; Bak; Russland; Nordkalott*; samisk; Skoltesame*
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/88

Innledningen til oppgaven omfatter, i tillegg til oppgavens problemstillinger og disposisjon, en presentasjon av skoltesamene og deres tradisjonelle sosiale organisasjon og økonomiske ervervsform, samt en kort gjennomgang av de nasjonalpolitiske forhold som påvirket de samiske samfunnene i grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland i senere historisk tid. I kapittel 2 diskuteres spørsmålet om bakgrunnen for at etnografiske analogier kom til å bli ansett som nyttige for å forstå forhistoriske samfunn. Det blir presentert ulike definisjoner av analogier, samt ulike metodiske tilnærminger til etnografi. Kapittel 3 omfatter et kildekritisk blikk på etnografi som tekst, med spesiell oppmerksomhet på 'litterære' og 'retoriske' trekk ved etnografien; deriblant etnografiske "formasjonsprosesser"; dvs. de tekstuelle konvensjonene som ligger bak konstruksjonen og fortolkningen av etnografiske beretninger. Kapittel 4 omfatter en gjennomgang av utvalgte arkeologiske arbeider fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til idag. Målet med kapittelet er å forsøke, gjennom konkrete eksempler, og vise hvordan samisk etnografi utgjør en integrert og betydelig del av grunnlaget for arkeologens tolkninger. Kapittelet omfatter også et samlet blikk på hvilke etno-historiske kilder som benyttes som grunnlag for analogislutninger, samt en oppsummering av begrunnelser som angis for bruk av det etnografiske materialet. På slutten behandles spørsmålet om det kan spores noen generelle trekk i bruken av analogier og om det har funnet sted noen endringer over tid. Kapittel 5 tar utgangspunkt i etnografien, og omfatter først en generell del om metoder for analyse av historisk-etnografiske tekster. Dernest gis en kort oversikt over eksisterende etno-historisk materiale som inneholder opplysninger om samiske forhold, samt noen kildekritiske bemerkninger til dette materialet. Hoveddelen av kapittelet omfatter en gjennomgang av et utvalg av etno-historiske kilder, som daterer seg fra omkring slutten av 1500-tallet til første halvdel av ...