| Summary: | I denne masteravhandlinga har jeg undersøkt om bygdas kvenske bakgrunn betyr noe for ungdommene i Skibotn i dag? I så fall – hva betyr den, og på hvilken måte kommer kvensk identitet og kultur til uttrykk i ungdommenes liv og virke? Ved hjelp av kvalitativ metode, det vil si bruk av sosiolingvistisk intervju, har jeg undersøkt fenomenet blant 16 ungdommer i bygda. Svarene ungdommene gav, viser at de ikke identifiserte seg som kvenske, og at de ikke hadde noen følelse av kvensk etnisitet; de oppfatter seg som norske, først og fremst. Hva dette kan ha å si for framtidsutsiktene for kvensk språk og kultur i Skibotn, er vanskelig å svare på, men resultatene viser at revitaliseringsstrev blant ungdommen i Skibotn i dag ikke vinner frem. Det er likevel viktig å påpeke at de holdningene ungdommene gav uttrykk for, raskt kan endre seg, og at resultatene ikke bør tolkes som en profeti om språk- og kulturdød i Skibotn. Avhandlinga har også et didaktisk perspektiv, der jeg har reflektert over temaet i skolesammenheng. Jeg drøfter hvordan en kan arbeide med kvensk språk og kultur i norskfaget i skolen, og prøvde ut et undervisningsopplegg i to klasser på Skibotn skole. Resultatene viser om lag det samme som resultatene fra datamaterialet; selv om elevene uttrykte seg positivt om å arbeide med temaet i skolen, gav de tilbakemelding om at det var lite relevant for dem selv.
|
|---|