| Summary: | Denne masterstudien i matematikkdidaktikk forsøker å besvare problemstillingen: Hva kan nasjonale prøver fortelle om norske elevers prestasjoner i regning og brøk? Dette blir knyttet opp mot hvilken innvirkning alder, kjønn og bosted har på norske elevers prestasjoner, samt brøkutvikling over tid. Utvalget har bestått av omtrent 170 000 norske elever på femte, åttende og niende trinn som gjennomførte nasjonale prøver i regning i 2014. For å besvare problemstillingen er både kvantitativ og kvalitativ metode benyttet. Kvantitativt blir prestasjonene beskrevet gjennom analyser gjennomført i SPSS, mens kvalitativ metode er hovedsakelig benyttet i innholdsanalyse av oppgaver for 8.trinn, og til dels 9.trinn. I oppgaveanalysen er følgende teoretiske rammeverk lagt til grunn for vurdering av oppgavene: Leung og Silver (1997) og Reed (1999) for kompleksitet, OECD (2013) for kontekster og Behr et al. (1983) for brøk. Det viser seg at relativ alderseffekt har lite å si for norske elevers prestasjoner i regning og brøk. Til tross for signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i regning, har dette ingen pedagogisk betydning. Å være elev i Nord Norge skiller lite fra resten av landet, men sammenlignet med Oslo viser vi til en liten negativ effekt. For å bli en god regner, må elevene både beherske matematikken, ulike kontekster og kompleksitet i oppgavene. Sammensatte oppgaver i hverdagsmatematikk som krever en kombinasjon av flere regnearter, strever norske elever med. Når brøk skal omtales, anvendes prestasjonene til å nyansere brøkkunnskapen til norske elever. Resultatet i brøk deler seg i to hovedretninger. Elevene gjør det bra i oppgaver med enkle sammenligninger, men sliter når brøken ikke er formulert i tekst, altså ved hjelp av symboler. Nasjonale prøver kan også fortelle at den pedagogiske betydningen er liten av ett år mer med brøkregning.
|
|---|