Fettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer

• Main Author: Evje, Iselin Birthe Stock
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2015
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Klinisk veterinærmedisinske fag: 950; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Clinical veterinary science disciplines: 950; BIO-3955; Laksen; Salmo salar
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/7986

Sammendrag Fisk blir anbefalt til humant konsum i hovedsak grunnet det høye innholdet av de langkjedede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA, 20:5n-3) og dokosaheksaensyre (DHA, 22:6n-3). Disse fettsyrene er utgangspunktet for biologisk aktive molekyler (fettsyrehormoner) som virker dempende på betennelsesreaksjoner (inflammasjon). Vegetabilske oljer inneholder ikke EPA og DHA, men omega-6 fettsyrer som danner lignende fettsyrehormoner. Slike har imidlertid noe mer betennelsesfremmende aktiviteter. Oppdrett av fisk har økt kraftig over hele verden, inkludert i Norge, de siste par 10 år. Siden det er begrensede mengder fiskeolje tilgjengelig har det ført til at vegetabilske oljer (rapsolje) har erstattet store deler av fiskeoljen i fôr til oppdrettsfisk. Dette gjelder også ved produksjon av laks i Norge. I denne oppgaven har målet vært å studere effekten av endret fettsyresammensetning i laksefôr, og å undersøke hvilken påvirkning dette hadde på fettsyresammensetningen i filet, blod og hjerne. I oppgaven ble laks i ferskvann fôret med 4 ulike dietter som hadde forskjellig fettsyresammensetning. Fôringsforsøket varte i 84 dager og laksen økte i vekt fra cirka 40 gram til cirka 150 gram. De 4 fôrene inneholdt 100 % rapsolje, 100 % ansjosolje, en blanding av rapsolje (60 %) og ansjosolje (40 %) eller et EPA (30 %) og DHA (20 %) konsentrat (EPAX 6000 TAG) Resultatene viste at vekst og dødelighet av laksen ikke ble påvirket selv om fiskeoljen i fôret ble fullt ut erstattet med rapsolje eller EPA/DHA konsentrat. Samtidig så man at fettsyresammensetningen i filet ble mer og mer lik sammensetningen i de enkelte fôrene ut over i fôringsperioden. Fettsyresammensetningen i blod ble derimot mindre påvirket gjennom fôringen. Spesielt var det interessant å merke at et lavt innhold av EPA og DHA i fôret (rapsolje) ikke reduserte innholdet av disse 2 i blod. Ved høyt innhold av EPA og DHA i fôret (ansjosolje og EPA/DHA-konsentrat) så man imidlertid en økning i blodet. Fra starten til avslutning av fôringsforsøket ble bare ...