En sammenligning av anaerob svømmekapasitet og påfølgende restituering hos diploid og triploid atlantisk torsk (Gadus morhua)

• Main Author: Jensen, Tonje Kristin
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2015
• Subjects: Fiskeri- og havbruksfag; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920; FSK-3960; Finnes; Lever; Muskel’; Gadus morhua
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/7783

Diploid fisk er mest utbredt i naturen og har to kromosomsett, mens triploid fisk har tre. Triploid fisk er funksjonelt steril, noe som gjør dem ute av stand til å reprodusere. Triploidisering av oppdrettsfisk gjør det derfor mulig å kontrollere kjønnsmodning, samtidig som risikoen for genetisk interaksjon mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk reduseres betydelig eller fjernes helt. Diploid og triploid fisk har relativ lik fysiologi, selv om enkelte forskjeller finnes. De mest fremhevede fysiologiske forskjellene hos triploid fisk er lav toleranse overfor ugunstige miljøforhold (for eksempel høy temperatur) og høyere frekvens av deformiteter sammenlignet med diploid fisk. Evnen til rask restitusjon etter utmattende svømming, forårsaket av for eksempel håving eller pumping, er interessant i oppdrettssammenheng, blant annet fordi dette kan tenkes å påvirke vekst, overlevelse og mottakelighet for sykdom. I denne studien var formålet å undersøke hvorvidt triploid atlantisk torsk har redusert anaerob svømmekapasitet og restitusjonsevne etter utmattende svømming sammenlignet med diploid atlantisk torsk. Dette undersøkte vi ved å utføre en akselererende spurttest hvor fisken ble tvunget til å svømme mot en stadig økende vannstrøm. Strømhastigheten økte fra 10 til 120 cm·s-1 over 11 minutter med en akselerasjon på 0,1667 cm·s-2. Etter utmattelse ble en gruppe avlivet umiddelbart og prøvetatt, mens de resterende gruppene fikk restituere seg i henholdsvis 1, 2, 4 og 8 timer før avlivning og prøvetaking. Testen ble utført på 50 diploide individer og 51 triploide individer. Vi målte hematokrit, laktat i blod, glukose og klorid i plasma, osmolalitet i plasma og hvit muskel, samt glukose, glykogen og laktat i muskel og lever før og etter utmattende svømming. Vi fant ingen signifikant forskjell i anaerob svømmekapasitet mellom diploid og triploid atlantisk torsk, ei heller i deres evne til restitusjon i etterkant av utmattelsen. Derimot var det forskjeller i glukose, glykogen og laktatnivå i muskel og lever mellom diploid og ...