| Summary: | Entreprenørskap og innovasjon i skolen er fremmet som satsingsområder av Kunnskaps-departementet, nærings-og handelsdepartementet og kommunal- og regionaldepartementet. Sammen har de utarbeidet en strategiplan "Se mulighetene- og gjør noe med dem" som skal gjelde fra 2004 til 2008. Kunnskapsparken i Bodø har evaluert planen, og deres rapport kom ut i 2008. I denne master-oppgaven har jeg valgt å analysere strategiplanen med følgende problemstilling "Hvordan framstår pedagogisk entreprenørskap i Kunnskaps- departementets strategiplan, som innovativ strategi i tilpassa opplæring". Med dette som utgangspunkt har jeg analysert strategidokumentet i fra flere vinkler. De politiske skapte begrepene entreprenørskap i utdanningen har sitt fødested i Europeiske sammenslutninger som har fungert som føringer og inspirasjonskilder for de norske politiske føringer. Pedagogisk entreprenørskap og tilpassa opplæring kan ses på som relativt unge begreper i norsk skole, og betegnes også som utfordrende i elevmangfoldet. Problemstillingen blir sett i forhold til begrepet institusjon, og de institusjonelle handlings rammer, og diskurssive praksiser som karakterfesting av elever, og vurdering, fast timemønster og inndeling i aldersbestemte klasser. Strategiplanen blir analysert i et interaksjons perspektiv der de ulike dokumentene farger hverandre. Det blir også analysert i en dokumentanalyse for å belyse de ulike nivåene et dokument framkommer i og dets ansikt utad mot ulike deler av samfunnet. Analysen er også diskursanalytisk, og det er brukt diskursanalytiske begreper for å lese dokumentets retorikk. Pedagogisk entreprenørskap framkommer i oppgaven som situerte læringsformer som flerarenalæring, her presentert som læringsbaner. Dette er en læringsstrategi der kroppens kunnskap er sentral, og denne læringsformen ses i sammenheng med tilpasset opplæring som er et overordnet mål i alle former for opplæring. Pedagogisk entreprenørskap og tilpasset opplæring ses på som muligheter i et flerarenalærings perspektiv der elevens evner, talenter og tilfredsstillende utbytte er kjernebegreper. Utikisposter og forsteinede praksiser betegnes her som de institusjonelle utfordringene og muligheter for nye handlingsmønster i forhold til pedagogisk entreprenørskap og tilpassa opplæring. Utkiksposter kan ses på som en ideskapende prosess i arbeidet med entreprenørskap og tilpasset opplæring i skolen og kan gi skolen større rammer i arbeidet med pedagogisk entreprenørskap, innovasjon og tilpassa opplæring.
|
|---|