| Summary: | Norsk fødselsomsorg har i senere år gjennomgått et omfattende kvalitetsarbeid med innføring av nasjonale krav til fødselsomsorgen og seleksjon av fødende til riktig fødested/fødenivå. Myndighetene har ønsket gode resultater fra jordmorstyrte fødesteder overført til konvensjonelle fødeavdelinger, og ulike fødeinstitusjoner har utarbeidet seleksjonskriterier og ulike omsorgsmodeller for å skille mellom normalfødende og risikofødende. Målet er å sikre risikofødende høyrisikokompetanse og tilby en demedikalisert omsorg med minst mulig inngripen i en normal fødselsprosess. Denne studien utgår fra Kvinneklinikken i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) etter innføring av differensiert fødselsomsorg i en og samme avdeling i 2009. Av 250 kvinner inkludert beskrives fødselsomsorgen for 230 kvinner med kjent seleksjonsstatus fra innleggelse til etter barnets fødsel. Maternelle og neonatale utfall undersøkes i begge gruppene, og årsaker til at normalfødende går over til å være risikofødende i løpet av fødselen studeres. En demedikalisert fødselshjelp med minst mulig inngripen i en normal fødsel kan være en utfordring i en kvinneklinikk der kvinner for eksempel kan få epiduralbedøvelse. Av de 230 fødende var 105 (42 %) klassifisert som normalfødende og 125 (50 %) som risikofødende ved innleggelse. I løpet av fødselen gikk 40 (38 %) av de normalfødende over i risikofødende-gruppen, halvparten på grunn av epidural. Studien viste en høyere andel spontane fødsler blant kvinner som startet som normalfødende og lavere forekomst av sfinkterrupturer i begge gruppene sammenlignet med rapporter fra andre fødeinstitusjoner. En høy andel risikofødende ble keisersnittforløst (33 %), alle de 230 barna var ved god allmenntilstand etter fødselen. For å sette differensiert fødselsomsorg og seleksjon inn i en klinisk sammenheng vil den sammenfattende teksten utdype og beskrive konteksten den normale fødselen foregår i, og brukerperspektiv blir belyst med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Metodisk valg og implikasjoner for videre praksis og videre forskning blir drøftet og belyses som innsatsområder i egen klinikk. Dokumentasjon av praksis for differensiert fødselsomsorg fra ulike organisasjonsmodeller er etterspurt og nyttig for kunnskapsutvikling i fødselsomsorgen. Mitt ønske er at denne oppgaven skaper diskusjon rundt jordmors anvendelse av kunnskap og faktorer som påvirker anvendelsen, og bruk av kunnskapsbaserte prosedyrer i en høyteknologisk fødeavdeling.
|
|---|