| Summary: | Avhandlingen tar sikte på å gjøre rede for alle jernaldergraver av germansk art med dokumenterte dyrelevninger innenfor Tromsø Museums forvaltningsområde. Den kvantitative analysen viser flere konsekvente tendenser som forbinder ulike nedleggelsesformer (og dyrearter) til ulike perioder og områder. Oppgaven inneholder flere oversiktskjemaer som viser funnfordelingen i de 66 gravene i utvalget, og inneholder også en oversikt over lokaliteter som av ulike årsaker er avskrevet fra utvalget. Problemstillingen som tas opp er hva dyrenes rolle i disse gravene var, og blir behandlet på grunnlag av en bred kontekstuell redegjørelse om jernalderens graver, gravskikk, kult og samfunnsliv - med hovedfokus på Nord-Norge. Diskusjonens hovedfokus ligger på de trosmessige og kultiske implikasjonene man kan lese ut av nedleggelsene, men tar også opp hvor ulike objekter, skikker og impulser kan komme fra. Herunder er særlig diskusjoner om samisk-germansk interaksjon, innflytelse og hybriditet vektlagt, men som del av det sammenlignende perspektivet blir også impulser fra resten av Skandinavia, samt fra angelsaksiske og kontinentalgermanske områder vurdert. Når det gjelder det religiøse grunnlaget for nedleggelsen av dyrelevninger sammen med de døde, blir disse diskutert og tolket forskjellig, ut fra det man kan lese ut av artsmessig fordeling og plassering i gravene. De viktigste tolkningene er sammenfattet i oppsummeringen av diskusjonskapittelet. Emneord: Arkeologi religion religionsarkeologi grav gravskikk jernalder dyr dyrebein germansk norrøn samisk avarer hunere bjørn bjørneklør bjørnetann hund hest dyreskjeletter artsfordeling dyreoffer dyrenedleggelser åndedyr dyreånder sjamanisme animisme Nord-Norge hybriditet kult dødsreise dødsforestillinger gravoffer romertid folkevandringstid merovingertid vikingtid
|
|---|