| Summary: | Feltarbeid var utført fra juni til august 2012 på Flyktningtjenesten i Tromsø kommune. Jeg var interessert i å gripe tak i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Første september 2004 trådte introduksjonsloven i kraft. Denne loven sier at kommunene har et ansvar for å styrke nyankomnes mulighet til å delta i det norske arbeids- og samfunnslivet. Målet med programmet er å bidra til grunnleggende ferdigheter i norsk og samfunnsliv og deltakelse på det norske arbeidsmarkedet. Introduksjonsprogrammet varer i ca 2 år, i noen tilfeller kan flyktninger søke om et tredje år. Programmet gjelder nybosatte flyktninger mellom 18 og 55 år. Kursdeltakerne mottar lønn som kalles introduksjonsstønad for å delta i programmet og det skal utarbeides en individuell plan. Med programmet som bakgrunn var jeg interessert i å finne ut hvordan flyktninger og ansatte snakker om integrering gjennom introduksjonsprogrammet. Denne interessen oppsto under et vikariat jeg hadde på Flyktningtjenesten i tidsrommet februar - august 2011. Jeg har alltid vært interessert i integreringsdebatter, men av en eller annen grunn har jeg aldri sett deltakere i introduksjonsprogrammet uttale seg om integrering. Derfor var jeg først og fremst interessert i å nå denne målgruppen for å finne ut hva de mente om integreringstiltak som introduksjonsprogrammet. Jeg hadde til sammen åtte informanter, hvorav én var kvinne. Fire var deltakere i introduksjonsprogrammet. Fire var i tjueårene, mens en var i førti-årene. Deltakerne kom fra Afrika og Asia. Informantene som representerte de ansatte var i førtiårene og kom fra Afrika og Norge. Materialet som er brukt i oppgaven, er innhentet gjennom samtaler, intervjuer og deltakende observasjon gjennom min tidligere stilling som programkoordinator på Flyktning- tjenesten. Det fremkommer at begrepet integrering er lite brukt i denne delen av integrerings- prosessen. Videre viser det seg at jobb, fritid, utdanning og religion er på mange måter uviktig når deltakerne er i introduksjonsprogrammet. Det viktigste er det norske språket. Deltakerne antydet også at de foretrekker etnisk norske kontaktpersoner når de skal delta i programmet.
|
|---|