“Å sette staven igjen” – tilhørighet til familie, sted, personer og natur. Å fremme et meningsfylt liv for personer med demenssykdom i sykehjem i Nord-Norge.

• Main Author: Drageset, Ingrid Marie Saga
• Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2015
• Subjects: Helsefag 800; Sykepleievitenskap 808; Verdier; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/7051

Spørsmålet ”Eldre mennesker med demenssykdom: Hva betyr tilhørighet i eget liv for en meningsfylt tilværelse i sykehjemmet?” ble undersøkt ved intervju og feltarbeid med personer med demenssykdom, pårørende, pleiere og sykepleieledere i sykehjem i Nord-Norge. Et livsløpsperspektiv ble lagt til grunn. Dataene fra intervjuene ble analysert ved narrativ- og innholdsanalyse. Å få demenssykdom, og måtte flytte til sykehjem, utgjorde dramatiske livshendelser. Sykdommen fører til hukommelsessvekkelse, konsentrasjons- og språkproblemer, og en risiko for å føle seg fremmed i verden. Studien konkluderer med at en meningsfull tilværelse i sykehjem er knyttet til opplevelse av tilhørighet i eget liv. Med støtte og tilrettelegging var personene med demenssykdom i stand til å fortelle fra livet. Fortellingene uttrykte tilhørighet til familie, hjemsted, natur, dyr og arbeid gjennom livet. Verdiene ble utdypet av de pårørende, som la ned mye engasjement for at interesser, aktiviteter og verdier kunne opprettholdes og videreføres i sykehjemmet. Fordi pasientens og de pårørendes liv var sammenflettet, var demenssykdommen og flyttingen til sykehjemmet dramatiske hendelser også i de pårørendes liv. De prøvde å opprettholde sammenhengen mellom den sykes tidligere og nåværende liv. Studien viser hvordan tilhørighet forutsatte kjennskap til den enkelte. De pårørende ønsket å få fortelle pleierne om livet til sin nærstående i sammenheng. Pleiere og ledere la vekt på å bli kjent med pasienter som selv hadde vansker med å uttrykke sin identitet. Lokal kultur og tradisjoner ble vektlagt. I et mindre sykehjem ble kjennskap og relasjoner bevisst brukt i pleien av den enkelte. Hjemmebesøk før flyttingen til sykehjemmet kunne bidra til kjennskap. Hverdagsaktiviteter som måltider og stell var ikke bare fysiske gjøremål, men ga rom for samhandling og samtale om tidligere liv og interesser. Tilstrekkelig bemanning og fagkunnskap i pleien var en forutsetning i arbeidet med å fremme kjennskap til pasienten og tilhørighet. Det kan være aktuelt å ...