| Summary: | Denne avhandlingen setter søkelyset på hvordan organisasjoner benytter endringskapasitet i forbindelse med endringsprosesser. Formålet er å bidra til økt kunnskap og innsikt i hvordan organisasjoner kan håndtere en effektiv daglig drift, mens en undergår endring. Dette undersøkes ved å benytte to kvalitative casestudier fra sykehussektoren; Betanien Hospital Skien (BHS) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Studiens teoretiske rammeverk er basert på teori om endringsprosessen og tre tilnærminger til endringskapasitet. De tre tilnærmingene har sitt utspring i to ulike paradigmer; ledelsesparadigmet og kompleksitetsparadigmet. Teorien fra ledelsesparadigmet belyser hvordan håndteringen av selve endringsprosessen er med på å bidra til organisasjonens endringskapasitet. Mens kompleksitetsparadigme-teorien forklarer hvordan eksisterende forhold i organisasjonen kan bidra til å fremme eller hemme endring. Ved å benytte disse tre tilnærmingene med utspring i ulike paradigmer, belyser analysen forskjellige sider av fenomenet endringskapasitet. Studien viser at organisasjoner benytter elementer fra alle de tre tilnærmingene, og at de samlet har bedre forklaringsevne enn det de har isolert, hver for seg. Resultatene viser også at hvordan en utvikler endringskapasitet henger sammen med organisasjonens størrelse og form.
|
|---|