Innovasjon og tradisjon i fiskeindustrien.

Verden blir stadig mindre ved at handelen over landegrensene blir lettere, transport blir mer effektiv og billigere, og datateknologien gjør det lettere å kommunisere med, og skaffe seg informasjon om hva som skjer internasjonalt. Samtidig som globalisering skaper nye muligheter for den norske tradi...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ingilæ, Odd-Eilert
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2007
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/629
Description
Summary:Verden blir stadig mindre ved at handelen over landegrensene blir lettere, transport blir mer effektiv og billigere, og datateknologien gjør det lettere å kommunisere med, og skaffe seg informasjon om hva som skjer internasjonalt. Samtidig som globalisering skaper nye muligheter for den norske tradisjonelle fiskerinæringen, så blir den stadig også mer presset fra utenlandske konkurrenter. I tillegg har ressurstilgangen vært svingende, og skapt store utfordringer for fiskeindustrien. Derfor stilles det kontinuerlig krav om tilpassning, fornyelse og endring. De bedrifter som satser bevisst og kontinuerlig på innovasjon og utvikling i fornyelse, er også de som vil ha de beste muligheter til å hevde seg. Vinteren 1996 sank prisene på den norskproduserte fisken så drastisk at en krise, den andre på under ti år, var i anmarsj. Denne gangen var det markedskrise, istedenfor ressurskrise i 1989, som var et faktum. På nytt var det mange som måtte legge inn årene og slå seg konkurs. Det vi ser er at vi fortsatt har en fiskeindustri i Norge. Disse har klart seg gjennom de to store krisene og den vanskelige tiden etter dette. Spørsmålene jeg i denne oppgaven har prøvd å finne svar på er; hva er det bedriftene gjør annerledes i dag i forhold til for ti år siden? Hva skjer av nyskapning innenfor tradisjonell fiskeindustri? Og hvordan legger bedriftene i den tradisjonelle fiskeindustrien til rette for nyskapning? Denne oppgaven er blitt til gjennom dybdeintervju av lederne i ni bedrifter i Troms og Finnmark. Svarene jeg får tyder på at det er en rasjonell strategi å holde på det tradisjonelle ved å bevare båndene til lokalsamfunnet og den lokale flåten. Slik sikrer bedriftene seg stabil kompetanse i produksjon med at arbeiderne er lojale mot arbeidsplassene og at bedriftene sikrer seg en stabil resurstilgang fra en lojal hjemmeflåte. Samtidig er de nødt til å innse at den lojale arbeidsstokken er den viktigste resursen for at nyskapning skal fremmes og lykkes. Her synes det imidlertid å svikte. I tillegge er bedriftene nødt til ...