Bakteriemi ved sentralvenøse katetere hos pasienter med akutt leukemi

Bakgrunn. Pasienter med malign hematologisk sykdom krever ofte innleggelse av sentralt venekateter i forbindelse med behandling. Denne pasientgruppen er spesielt utsatt for infeksjon, samtidig som de kan mangle klassiske symptomer på dette. Vi har undersøkt forekomst av bakteriemi, mikrobefunn og se...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Schüller, Siri Gulliksen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2013
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/5750
Description
Summary:Bakgrunn. Pasienter med malign hematologisk sykdom krever ofte innleggelse av sentralt venekateter i forbindelse med behandling. Denne pasientgruppen er spesielt utsatt for infeksjon, samtidig som de kan mangle klassiske symptomer på dette. Vi har undersøkt forekomst av bakteriemi, mikrobefunn og seponering av kateter blant pasienter med akutt leukemi i forhold til nøytropeni og operatør (overlege eller assistentlege) ved kateterinnleggelse. Materiale og metode. Vi undersøkte forekomst av bakteriemi hos pasienter med akutt leukemi diagnostisert og behandlet mellom 2000 og 2011 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge med innlagt sentralvenøst kateter. 43 pasienter hadde tunnelert sentralt venekateter (Hickman) og 58 hadde ikke-tunnelert sentralvenøst kateter (CVK). Hos 2 pasienter var katetertype ikke kjent. Resultater. Vi fant 49 bakterieisolater og 40 bakteriemiepisoder hos 103 pasienter med akutt leukemi hvorav 101 (98 %) ble behandlet for mistenkt infeksjon. 49 av 101 kateter ble seponert på grunn av infeksjonsmistanke. I 67 % av tilfellene med bakterievekst, var det vekst av Gram-positive bakterier. Nøytropeni ved infeksjonsdato (OR = 2,97, 95 % KI 1,18 - 7,50) var assosiert med økt risiko for bakteriemi. Nøytropeni ved kateterinnleggelse (OR = 3,13, 95 % KI 1,35 - 7,25) og bruk av CVK (OR = 3,82, 95 % KI 1,64 - 8,92) var assosiert med økt risiko for seponering av kateteret. Operatør og ultralydveiledning ved kateterinnleggelse, pasientens respons av initial leukemibehandling eller tid i behandlingsforløpet mistenkt infeksjon oppstod under, var ikke av betydning for eventuell utvikling av bakteriemi eller kateterseponering. Ved 22 % av kateterinnleggelsene manglet det dokumentasjon om hvem som hadde utført prosedyren. Fortolkning. I alt fikk 98 % av pasientene behandling for mistenkt infeksjon. Vi fant at nøytropeni ved infeksjonsdato var positivt assosiert med oppvekst i blodkultur. I 67 % av tilfellene med bakterievekst, var det vekst av Gram-positive bakterier. Nøytropeni ved kateterinnleggelse var assosiert med økt risiko for seponering av kateter i forbindelse med mistenkt infeksjon.