Forsinkelser ved utredning og behandling av kreft i ventrikkel, pancreas, colon og rectum

• Main Author: Mork, Ragnhild
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2013
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gasteroenterologisk kirurgi: 781; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Gastroscopic surgery: 781; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/5749

Bakgrunn Ved utredning for kreft i colon, rectum og ventrikkel foreligger nasjonale retningslinjer der det anmodes at henvisninger skal vurderes innen 5 dager fra mottak og utredning og behandling skal startes innen henholdsvis 10 og 20 dager fra mottatt henvisning. Formålet med oppgaven er å se hvor lang tid som brukes mellom ulike deler av pasientforløpet fra funn til behandling ved kreft i ventrikkel, colon, rectum og pancreas. Det skal vurderes om det er noen tydelige flaksehalser og områder med forbedringspotensial, og i hvor stor grad forløpstidene etterfølges. Materiale og metode Retrospektiv analyse av pasientdata for et utvalg pasienter operert for kreft i ventrikkel, pancreas, colon og rectum ved UNN Tromsø i perioden januar 2010 til desember 2012. Relevante data manuelt uthentet i DIPS med registrert tidsintervall mellom henvisning, funn, utredning og oppstart behandling. Det er bestemt hvor det forløp lengst tid og hvor stor andel av pasientene som etterkom fastslåtte forløpstider. Resultater 91% av henvisningene ble vurdert innen 5 dager. 58% av pasientene startet utredning innen 10 dager fra mottatt henvisning. 47% av pasientene ble behandlet innen 20 dager fra mottatt henvisning. 29% av tiden forløp fra henvisning var vurdert til det ble startet utredning. 32% av tiden forløp mellom tverrfaglig møte og oppstart behandling. Vurdering/konklusjon Målsetningene ble kun nådd for vurdering av henvisning, mens en stor andel av pasientene ble behandlet senere enn anbefalt. Lang ventetid for utredning og behandling anses blant annet å skyldes manglende kapasitet av kirurger og annet helsepersonell, samt mangel på lokaler og sengeplasser.