Valen, Vardø k. : forundersøkelse og overvåking av middelalder bygrunn.

• Main Authors: Niemi, Anja Roth, Henriksen, Jørn Erik
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: University of Tromsø 2013
• Subjects: VDP::Humanities: 000::Archeology: 090::Nordic archeology: 091; VDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090::Nordisk arkeologi: 091; VDP::Humanities: 000::History: 070::History of the Middle Ages: 081; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Middelalderhistorie: 081; VDP::Humanities: 000::History: 070::Recent history (before 1800): 082; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Nyere tids historie (før 1800): 082; Påle; Rene; Tromsø; Valen; Vardø; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/5512

Vardø kommune søkte 5. mars 2012 om dispensasjon etter kml. 8 første ledd for inngrep i automatisk fredet bygrunn (id.nr. 7561 i Askeladden) i forbindelse med oppføring av flerbrukshus i Vardø. Tromsø museum var av den oppfatning at opplysningene om kulturlagsforholdene innen tiltaksområdet var for mangelfulle til at man kunne gi en uttalelse i saken overfor Riksantikvaren. Riksantikvaren sluttet seg til denne vurderingen. Kunnskapen om kulturlagsforholdene i området var utelukkende basert på Poul Simonsens registrering fra 1958, publisert i Vardø Museums årbok for 1959. Det ble den gang gravd et hull på 1,2 x 1,2 m i sørvestre hjørne av det aktuelle området som viste kulturlag i betraktelig dybde. Vardø kommune ba 15. mai Finnmark fylkeskommune om å foreta undersøkelser for å framskaffe faktaopplysninger om den berørte grunnen. Finnmark Fylkeskommune bestilte 1. juni en §9-undersøkelse fra Tromsø museum. Denne ble gjennomført 11.-14. juni. Konklusjonen i foreløpig rapport av 1. juli 2012 var at ingen av søkesjaktene ga sikre indikasjoner på automatisk fredete kulturminner. En del av undersøkelsesområdet avslørte kulturlag av stor mektighet, og der rene arkeologiske observasjoner ikke var tilstrekkelig for å gi en sikker bakre datering av laget. Ut i fra helhetsvurderinger er det mye som tyder på at laget stammer fra bosettinger i den såkalte Østervågen, hvor de første festningene, kirken og det sentrale fiskeværet var lokalisert. Ettersom dette laget ble beskrevet og dokumentert i profil mot undersøkelsesområdets østre avgrensning ble inngrep i dette området unngått ved at tiltakshaver flyttet tiltaksområdet etter TMU og riksantikvarens anvisninger. Dette ble gjort i form av nye plan- og karttegninger 18. juli 2012. De øvrige sjaktene i området lenger vest, nr. 1 og 2 dekker selve Valen. Også her ble det påtruffet tykke kulturlag, men disse lot seg noenlunde sikkert datere til tidlig nytid - moderne tid ut fra forekomst av teglstein, stjertpotte- og krittpipefragmenter. En påle ble dendrokronologisk datert i samsvar med de øvrige arkeologiske observasjonene. Selve Valen inneholdt dermed etter alt å dømme ikke kulturminner eldre enn 1537, og ble derfor ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatiske fredete kulturminner (jf. Kml §§ 3, 4).Riksantikvarens dispensasjonsvedtak i brev av 18.7.2012 baserte seg på uttalelser fra TMU, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Vedtaket tok utgangspunkt i resultatene fra prøveundersøkelsene. Riksantikvaren fant at inntrykket om at selve Valen hovedsakelig daterer seg etter 1537 er tilstrekkelig til å gi tillatelse til tiltaket jf. Kulturminneloven § 8 første ledd. Imidlertid delte riksantikvaren TMUs vurderinger at deler av tiltaksområdet burde undersøkes ved arkeologisk overvåkning, ettersom prøvesjaktene ikke helt kunne utelukke at kulturlag eldre enn 1537 kan forekomme også på Valen. Riksantikvaren vedtok at tillatelse til bygging av flerbrukshus på Valen innvilges under vilkår at utgravning av tomt skjer under arkeologisk overvåking av Tromsø Museum, Universitetsmuseet. Overvåking ble utført 6.-10. august. Det ble under dette arbeidet ikke observert spor etter bosetting fra førreformatorisk tid. I den nordlige delen av tiltaksområdet ble det avdekket en mengde påler som var satt ned i den gamle sandstranda. Dette er sannsynligvis rester etter kaianlegg, som skal dateres til første halvdel av 1600-tallet.