| Summary: | Etter hvert som havisen i Arktis er i ferd med å smelte, retter stadig flere øyne seg mot nord. Klimaendringene åpner opp for både økonomiske muligheter og miljøutfordringer. Mindre is og ny teknologi har ført til åpningen av nye transportruter og lettere tilgjengelige naturressurser. Som en konsekvens av denne utviklingen har også EU begynt å fatte interesse for den arktiske regionen, og har erklært en klar intensjon om å styrke sitt engasjement og utforme sin egen Arktis-politikk. Denne oppgaven studerer EUs utforming av en arktisk politikk i perioden 2008 til 2012. Ved bruk av et europeisk integrasjonsperspektiv belyses den institusjonelle dynamikken i EUs beslutningsprosesser, noe som bidrar til å antyde hvorvidt den arktiske politikken hovedsakelig er et produkt av mellomstatlige forhandlinger eller av overnasjonal styring. Oppgaven argumenterer for at det har vært en ujevn rollefordeling institusjonene imellom som følge av ulike interesser i Arktis. Oppgaven argumenterer videre for at institusjonenes kompetanseområder flyter over i hverandre og at institusjonene av og til bryter det tradisjonelle rollefordelingsmønsteret.
|
|---|