Populasjonsstruktur, kjønnsmodning og variasjon i fekunditet hos kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) i Porsangerfjorden, Finnmark : et litteratur- og feltbasert studium

• Main Author: Lindberg, Ken Ståle J.
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2012
• Subjects: VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Marinbiologi: 497; VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Marine biology: 497; BIO-3950; Finnmark Fylke; Grensen; Tromsø; Barentshav*; Finnmark; Kongekrabbe; Paralithodes camtschaticus; Porsangerfjorden; Universitetet i Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/5170

Russiske forskere introduserte kongekrabben, Paralithodes camtschaticus, til Barentshavet på 1960 og 1970-tallet for å gi lokale fiskere en ny art å høste av. Det var antatt at spredning til norske farvann var lite sannsynlig. Artens etablering ble en suksess sett fra russisk side. Kongekrabben har nå spredt seg over hele kysten av Finnmark fylke, og Porsangerfjorden er den siste av fjordene som arten hittil har kolonisert. På norsk side har krabbens invasjon skapt store utfordringer, som har bidratt til at det i dag er etablert et todelt fangstregime. Dette regimet fungerer slik at vest for 26°Ø er det fri fangst og et ønske om å begrense mer spredning, mens øst for denne grensen er fangsten regulert av kvoter og er blitt en ressurs for fiskerinæringen. Porsangerfjorden ligger i grenseområdet for dette todelte fangstregimet, men innenfor det kvoteregulerte området. For å kunne forvalte kongekrabben bærekraftig må man ha kunnskap om bestandssammensetning, kjønnsmodning, fekunditet og rekruttering, og det er disse temaene jeg skal belyse i denne avhandlingen. Innsamlingen av data ble foretatt i mai og oktober 2011, hvor til sammen 4 105 krabber ble målt og veid. I tillegg ble det tatt 160 eggprøver som ble videre behandlet på laboratoriet ved Universitetet i Tromsø. Jeg har sett på størrelsessammensetningen og kjønnsfordeling, størrelse ved kjønnsmodning, individuell eggvekt, fekunditet og eggtap hos kongekrabber i Porsangerfjorden. Størrelse ved kjønnsmodning er bestemt ved bruk av to metoder: 1. OL50, som er et estimat på hvilken ryggskjoldlengde (RL) 50 % av hunnkrabbene er eggbærende, og 2. Knekkpunktanalyse som estimerer hvor krabbene kjønnsmodnes, basert på at ulike kroppsdeler har ulik veksthastighet før og etter kjønnsmodning. Dataene viser at det er en overvekt av hunner i Porsangerfjorden, at det er en god rekruttering av mange små (< 100 mm RL) krabber og at det er få store krabber (> 130 mm RL). Krabbene kjønnsmodnes ved en relativ høy RL sammenlignet med andre områder, knekkpunkthann= 115.5 mm RL, knekkpunkthunn= 110.5 mm RL og OL50 = 111.3 mm RL. Den gjennomsnittlige individuelle tørre eggvekten var 0.228 mg per egg og viser ikke tendens til å endre seg vesentlig ved forskjellige RL eller ved ulike tidspunkt på året det måles. Det medfører at man kan lage fekunditetsestimat for et system som Porsangerfjorden ved hjelp av relativt få eggprøver. Fekunditeten var høyere enn i de nærliggende fjordene, og var estimert til 170 000 egg for en standardisert hunn på 125 mm RL. I området mellom 120 – 126 mm RL investerer kongekrabben mest i eggproduksjon i Porsangerfjorden 2011. Det ble ikke funnet statistisk bevist at kongekrabben i Porsangerfjorden 2011 hadde et eggtap, men av målinger så vises en tendens til at så kan være tilfelle da beregnet tap lå på omtrent 10 – 12 % av totalt antall egg hos en hunn på 125 mm RL.