"I stretch my knees and I bend my toes .". En observasjonsstudie av konduktive praksissituasjoner

• Main Author: Bårdsen, Åse
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2006
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Nevrologi: 752; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Pediatri: 760; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Fysikalsk medisin og rehabilitering: 764; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Fysioterapi: 807; VDP::Medisinske Fag: 700::Idrettsmedisinske fag: 850::Bevegelseslære: 852; fenomenologi; konduktiv opplæring; petø-metoden; individualisering; cerebral parese; motorisk læring; deltagelse; førskolebarn; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/505

Dette er en hovedoppgave. Hensikten med denne oppgaven er å bidra til større innsikt i konduktiv opplæring som praksisform. Med utgangspunkt i observasjon av aktiviteter, virkemidler og samhandling setter oppgaven fokus på sammenhengen mellom barns deltagelse, og læring og utvikling hos førskolebarn med cerebral parese. Konduktiv opplæring, også kalt Petø-metoden, ble utviklet i Ungarn i årene etter 2. verdenskrig, og er i løpet av de siste årene tatt inn som en del av det offentlige habiliteringstilbudet og det offentlige videreutdanningstilbudet for helse og pedagogisk personell i Norge. Siden 1997 har det vært gitt et permanent tilbud i konduktiv opplæring ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN). Empirien i oppgaven er innhentet gjennom feltarbeid og videoobservasjoner av treningssamlinger ved seksjon for barnehabilitering, UNN. Konduktiv opplæring beskrives som en helhetlig tilnærmingsmåte med spesiell vektlegging på motorisk læring. Aktiv deltagelse trekkes frem som sentral forutsetning for læring både i konduktiv opplæring og i nyere teorier om barns læring og utvikling. I analysene av de konduktive praksissituasjonene er derfor barns deltagelse og ulike aspekter og innfallsvinkler til motorisk læring vektlagt. Analysene viser at barns deltagelse forstås ulikt og kommer til uttrykk på ulike måter i de forskjellige praksissituasjonene. Dette drøftes opp mot nyere teorier, der mening, motivasjon, initiativ og samhandling trekkes frem som sentrale forutsetninger for å fremme læring. Resultatene viser at de aktiviteter og virkemidler som benyttes i konduktiv opplæring setter bestemte rammer for konduktors væremåte. Dette fremmer samhandlingsmønstre som stimulerer til ulike former for og grad av deltagelse. Treningsprogrammene og instruksjonsmåten som benyttes er standardiserte. Det medfører liten grad av individuell tilpasning av aktiviteter til det enkelte barn. Analysene av situasjonene viser at de kan deles inn i tre grupper basert på fellestrekk og ulikheter ved barnas deltagelse. Gruppene er kalt 1) ...