Summary: | Fly ble første gang benyttet til kartlegning i Øst-Antarktis i 1929. De fleste Antarktis-ekspedisjonene det neste tiåret hadde fly om bord, noe som førte til at nesten hele kystlinjen mellom 100° øst og 20° vest på kort tid ble oppdaget og kartlagt. Etter at fotogrammetrisk metode ble tatt i bruk i 1936 ble kartene vesentlig forbedret. Oppgaven setter søkelys på den betydningen bruk av fly og luftkartlegning fikk for polarforskningen i området. Ekspedisjonene som omtales i oppgaven arbeidet ved kysten av Øst-Antarktis, hvor det var det rike hvalfelter. Hvalfangsten var viktig både for norsk og internasjonal økonomi på 1930-tallet. Lars Christensens ekspedisjoner med Norvegia og Thorshavn oppdaget og kartla store deler av denne kystlinjen. Det skjedde i konkurranse med mektige motstandere. Den britiske Discovery ekspedisjonen utforsket området øst for Enderby Land, som ble annektert for Australia i 1933. Da en tysk ekspedisjon med katapultskipet Schwabenland var på vei til områdene lenger vest i 1939 foretok norske myndigheter annekteringen av det som ble kaldt Dronning Maud Land. Kartlegningen som var utført av de norske ekspedisjonene spilte en viktig rolle ved denne begivenheten. Oppgaven setter søkelys på teknologiens rolle (fly og fotogrammetri) i denne kartlegningsprosessen.
|