Studie av sen kenozoisk sedimentasjonsmiljø på den midt-norske kontinentalmarginen ved hjelp av 3D seismiske data

• Main Author: Halvorsen, Morten
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2012
• Subjects: VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Geofag: 450::Marin geologi: 466; VDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450::Marine geology: 466; GEO-3900; Øvre; Trænabanken; Eggakanten
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/4260

Det sen kenoziske sedimentasjonsmiljø på den midt-norske kontinentalmarginen er analysert og tolket ved hjelp av 3D seismiske data fra den sørlige delen Trænabanken. En seismisk stratigrafi er definert, der Naustformasjonen er delt i inn i fem seismiske enheter som er korrelert til den etablerte stratigrafi for området (N, A, U, S og T) hvor N representerer den eldste enheten. På kontinentalhylla viser enhetene N, A og U et prograderende mønster mot nordvest og enhetene S og T et aggraderende mønster. Til sammen 8 begravde glasialt påvirkede flater er identifisert og det viser at alle Naust enhetene er blitt avsatt i et glasialt avsetningsmiljø (med noe usikkerhet rundt bunn Naust N tid). Mulige pløyespor etter isfjell indikerer et glasialt miljø allerede ved bunn Naust N tid. En bevart paleo-kontinentalhylle og paleo-kontinentalskråning sammen med identifiseringen av frontavsetninger på paleo-kontinentalhylla i enhet N vitner om et isdekke som nådde ut til paleo-eggakanten i perioden ~2,8-1,5 Ma. I de øvre enhetene (flatene korrelert til bunn Naust U, S, intra S1 og T) i Naustformasjonen er mega-skala glasiale lineasjoner identifisert. Dette vitner om tilstedeværelse av hurtigstrømmende is i flere perioder i løpet av de siste 0,8 Ma. I noen nivå er ulike orienteringer av lineasjonene identifisert, dette indikerer endringer i isdreneringsmønsteret. Fluider har trolig migrert langs forkastningssoner og dannet pockmarks på ulike nivåer i Naustformasjonen. Formelementer på havbunnen er også beskrevet og tolket. Dette inkluderer formelementer som er dannet isproksimalt, subglasialt og postglasialt. Fraværet av mega-skala glasiale lineasjoner på havbunnen samt tilstedeværelsen av isproksimale avsetninger viser at det var en mer passiv og saktestrømmende is på Trænabanken under siste glasiale maksimum. Deglasiasjonen har trolig foregått trinnvis med dannelse av morenerygger under mindre opphold eller fremstøt. Etter at Trænabanken ble isfri har havbunnen vært påvirket av havstrømmer og vertikal migrasjon av fluider.