PLGA nanopartikler som vaksinebærere

Fiskeoppdrett er i dag en av Norges største og viktigste eksportnæringer. Dette er en suksesshistorie som ikke ville vært mulig uten vaksiner. Etter gjennombruddet med utviklingen av velfungerende vaksiner mot sentrale sykdommer på 80- og 90- tallet har ekspansjonen i næringen vært enorm og det sjøs...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sævareid, Karina Lundvang
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetet i Tromsø 2009
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/4185
Description
Summary:Fiskeoppdrett er i dag en av Norges største og viktigste eksportnæringer. Dette er en suksesshistorie som ikke ville vært mulig uten vaksiner. Etter gjennombruddet med utviklingen av velfungerende vaksiner mot sentrale sykdommer på 80- og 90- tallet har ekspansjonen i næringen vært enorm og det sjøsettes i dag over 200 millioner smolt årlig. Men selv om de fleste bakteriesykdommer hos laksefisk i dag er under kontroll er bekjempelsen av virussykdommer fremdeles en stor utfordring. I dette forsøket ble en vaksine basert på PLGA nanopartikler administrert intraperitonealt til Atlantisk laks (Salmo salar). Det er ikke kjent hvorvidt partikulære vaksinebærere som PLGA kan indusere økt antistoffrespons hos fisk etter intraperitoneal injeksjon, ei heller om PLGA basert vaksine induserer transkriptresponser for ulik T-celle differensiering i fisk. For å undersøke dette ble det laget en PLGA NP basert vaksine der et haptenisert protein (TNP-LPH) og β-glukan (lamiran) ble benyttet som hhv antigen og adjuvans. Som kontroller ble antigen og adjuvans også administrert hver for seg og sammen fortynnet i PBS og i kombinasjon med freunds complete adjuvans (FCA). Etter 1 måned ble det administrert en boostinjeksjon bestående av kun TNP-LPH fortynnet i PBS. Spesifikk antistoffrespons mot haptenisert protein ble målt vha enzyme linked immunosorbent assay (ELISA) fra serum 1, 2 og 3 måneder etter immunisering samt 1 og 2 måneder etter boostinjeksjon. Analysene vha ELISA viste ingen signifikant forskjell mellom de ulike gruppene. Etter forsøk på å optimalisere protokollen for gjennomføring av ELISA var resultatet uendret da en forventet høy spesifikk antistoffrespons i den positive kontrollen ble det konkludert med at det lå metodiske årsaker til grunn. Indikatorer på innat, cellulær og humoral immunrespons ble undersøkt ved å kvantitere mRNA-uttrykket av hhv IFNγ, T-bet og GATA-3 fra hodenyre og milt 1-8 dager etter immunisering. Det ble detektert en økning av IFNγ i hodenyre 2 dager etter immunisering, ved de øvrige tidspunkter ble det ikke detektert noen økning i mRNA transkripter. For GATA-3 og T-bet ble det ikke detektert signifikante økninger av mRNA transkripter.