| Summary: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Sun C, Tranebjærg L, Torbergsen T, Holmgren G, and Van Ghelue M.: 'Spectrum of CLCN1 mutations in patients with myotonia congenita in Northern Scandinavia', European Journal of Human Genetics (2001) 9 (12):903-906. Erratum in: European Journal of Human Genetics 2010;18(2):264. Available at http://dx.doi.org/10.1038/sj.ejhg.5200736 2. Warnstedt M, Sun C, Poser B, Escriva MJ, Tranebjaerg L, Torbergsen T, Van Ghelue M, and Fahlke C.: 'The myotonia congenita mutation A331T confers a novel hyperpolarization-activated gate to the muscle chloride channel ClC-1', Journal of Neuroscience (2002);22(17):7462-70. Available at http://www.jneurosci.org/content/22/17/7462.full 3.Sun C, Henriksen OA, and Tranebjærg L.: 'Proximal Myotonic Myopathy: clinical and molecular investigation of a Norwegian family with PROMM', Clincal Genetics (1999), 56: 457–461. Available at http://dx.doi.org/10.1034/j.1399-0004.1999.560609.x 4. Sun C, Van Ghelue M, Tranebjærg L, Thyssen F, Nilssen Ø, and Torbergsen T.: 'Myotonia congenita and myotonic dystrophy in the same family: coexistence of a CLCN1 mutation and expansion in the CNBP (ZNF9) gene', Clinical Genetics (2011) 80:574–580. Available at http://dx.doi.org/10.1111/j.1399-0004.2010.01616.x Femten norske og tre svenske familier med klinisk diagnostisert ’kongenitt myotoni (MC)’ er inkludert i studiet. Alle pasienter likesom deres førstegrads slektninger er undersøkt nøye klinisk og elektromyografisk (EMG). Systematisk undersøkelse av CLCN1 gen er da utført for å finne mutasjoner. Nye mutasjoner blir studert med uttrykks studie for å finne ut deres funksjonelle konsekvens på kanal protein. Studien viser høy prevalens av MC i Nord-Norge med relativt brede mutasjons spektra i CLCN1 gen. Fenotype – genotype forhold er vanskelig å definere i våres studie. Funksjonell studie også for først gang viser en hyperpolarizasjon-aktivert ’slow gating’ av kloridkanal. Det finnes mest sannsynlig andre modifiserende faktorer som bidra til den mangfoldige klinisk presentasjonen og den tilsynelatende ikke Medenliske arvgangen av MC. Klassifikasjon av MC til dominant eller recessive form basert på arvgang kan være problematisk. Klinisk kan MC være vanskelig å differensielle fra andre myotoniske sykdommer. Således kan CLCN1 mutasjoner finnes i DM type 2. Kombinasjon av klinikken, arvgang, mutasjons deteksjon, og data fra funksjonell studie kan gi en mer presis karakterisering av pasienter med myotoni og så med henblikk på genetisk veiledning.
|
|---|