Kvaliteten på elektive henvisninger fra fastleger til hjertemedisinsk avdeling, UNN

• Main Author: Øvrejord, Kristin
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2011
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Allmennmedisin: 751; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Family practice: 751; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin; sosialmedisin: 801; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine; Social medicine: 801; 5.-årsoppgave; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/3793

Bakgrunn Henvisningen fra fastlege til sykehuslege utgjør en viktig del av kommunikasjonen mellom første- og andrelinjetjenesten. Ettersom henvisningen er arbeidsdokumentet spesialisten har til rådighet for å vurdere pasientens utrednings- og behandlingsbehov, er det viktig at henvisningen er mest mulig dekkende. Vi ønsket med dette prosjektet å kartlegge kvaliteten på et utvalg elektive henvisninger fra fastleger til hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Materiale og metode 108 elektive henvisninger fra fastleger til hjertemedisinsk avdeling, UNN, ble samlet i løpet av 14 dager. Kvaliteten på henvisningene ble vurdert etter en mal som ble utformet i tett samarbeid med veileder. Vi fikk innspill til malen fra en fastlege og avdelingsoverlegen ansvarlig for poliklinikken på hjertemedisinsk avdeling. Henvisningene ble delt i seks tilstandsgrupper. Henvisende leges kjønn og alder ble registrert, samt pasientens kjønn og alder. Resultater og fortolkning 61 av 108 henvisninger kom fra mannlige fastleger og 47 fra kvinnelige. Det var en statistisk signifikant forskjell i kvaliteten på henvisninger fra mannlige og kvinnelige leger, der henvisningene fra kvinnelige leger hadde best kvalitet. Henvisende leger var delt i tre aldersgrupper. Den yngste aldersgruppen hadde høyest gjennomsnittsskår, og kvaliteten falt med økende legealder. Maksimalskår var 28 for fem av tilstandsgruppene og 30 for en av gruppene som hadde et gruppespesifikt vurderingspunkt. Gjennomssnittsskåren i de seks tilstandsgruppene lå mellom 9,10 og 16,50, som viste en lavere kvalitet enn vi hadde forventet. Totalt sett var det betydelige mangler ved henvisningene. EKG var ikke oppgitt i 48 av dem. I 96 henvisninger var det oppgitt 0-2 blodprøveresultater av totalt 7 som er ønsket av mottakende sykehusleger. Pasientens BMI/kroppsbygning var ikke oppgitt i 85 av henvisningene. I 65 av henvisningene var det ingen opplysninger om stimulantia. Kvaliteten på henvisningene i de seks tilstandsgruppene var dårligere enn vi hadde forventet. Dårlig kvalitet på en henvisning gjør at sykehuslegen bruker lengre tid på å vurdere henvisningen og det kan ha negativ konsekvens for pasienten.