Karasjok-dommen og dens betydning for rettskartleggingen i Finnmark

Den 31. mai 2024 avsa Høyesterettdomi Karasjok-saken. I likhetmed de øvrige dommene som følger av rettskartleggingen i Finnmark, kom Høyesterett til at Finnmarkseiendommen (FeFo) har sin eiendoms- og forvaltningsrett i behold. Til forskjell fra tidligere dommer er det denne gang betydelig dissens. D...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Lov og Rett
Main Author: Ravna, Øyvind
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Bokmål
Published: Scandinavian University Press 2024
Subjects:
VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340
VDP::Social sciences: 200::Law: 340
Finnmarksloven / The Finnmark Act
ILO 169 / ILO 169
Internasjonale menneskerettigheter / International human rights law
Samerett / Sami law
Karasjok
Håpet
Finnmark
sami
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/36759
https://doi.org/10.18261/lor.63.9.3
Description
Summary:Den 31. mai 2024 avsa Høyesterettdomi Karasjok-saken. I likhetmed de øvrige dommene som følger av rettskartleggingen i Finnmark, kom Høyesterett til at Finnmarkseiendommen (FeFo) har sin eiendoms- og forvaltningsrett i behold. Til forskjell fra tidligere dommer er det denne gang betydelig dissens. Denne artikkelen drøfter hva storkammerdommen har å si for den videre rettskartleggingen i Finnmark. Dommen peker på at nasjonal tingsrett her vil stå sentralt. De som hadde håpet på at dommen skulle legge klare føringer for den videre rettsavklaringen, vil imidlertid bli skuffet. Når flertallet presiserer at det ikke er tatt stilling tilomenkeltpersoner, bygdelag eller siidaer har ervervet eiendomsrett til sine områder, åpner det for nye rettsrunder. Forfatteren skisserer her fire mulige scenarioer. At et stort mindretall i Høyesterett ikke støtter flertallets anvendelse av ILO-konvensjon nr. 169, bidrar dessuten til usikkerhet, fremfor avklaring, av folkerettens plass ved rettskartleggingen.

Similar Items