Vekst og produksjonsdynamikk hos rosenglassreker (Pasiphaea multidentata) i Ullsfjorden, Nord-Norge

• Main Author: Fause, Håvard Tjelmeland
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2011
• Subjects: Rosenglassreke; Pasiphaea multidentata; Ullsfjord; vekst; produksjon; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Andre fiskerifag: 929; FSK-3960; Finnes; Lattervika; Lever; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/3552

Fangst av Pasiphaea multidentata foregikk ved Lattervika og i Eidstranddjupet i Ullsfjorden, Nord-Norge. Rosenglassrekene ble lengdemålt, kjønnsbestemt og veid. Modalgruppeanalyser ble foretatt for identifisering av kohorter fra lengdefrekvensdiagrammer. Det ble foretatt beregninger av vekst ved hjelp av potensfunksjonen W=a*L^b, mens aldersestimering ble foretatt ved analyse av øyerognandel hos hunnene gjennom hele året. Maksimal lengde (L_∞) og vekstkoeffisienten (k) ble beregnet fra von Bertalanffys vekstfunksjon. Dødeligheten av bestanden ble estimert ut fra disse verdiene. Lengdefrekvensfordelingen av populasjonen viser 2-3 ”topper” som kan regnes for å være årsklasser. Rosenglassreker gyter gjennom hele året, vi fant hunner med egg i alle innsamlingsmånedene, og i alle måneder fant vi hunner med øyerogn. Dette betyr en kontinuerlig gyting. Samtidig har vi noen klekketidspunktstopper som vises ved toppene i lengdefrekvensfordelingen. Det finnes én klekketidspunktstopp i populasjonen av rosenglassreker i Ullsfjord, det er i mai måned. Tørrvekt-lengde-forholdet for hele bestanden var stigningskoeffisienten b = 2,7 - 2,9, og L_∞ = 34,90 - 42,09, mens k = 0,4 – 0,62. Rosenglassreker i Ullsfjorden lever 6-7 år noe som er mye lengre enn i Middelhavet. Rosenglassrekene har antakelig et vertikalt vandringsmønster, hvor det er de minste rosenglassrekene som foretar vandringer på natten, for så å ”slippe” seg ned til bunnen. Dødeligheten for populasjonen ved en sammenslått lokalitet (Lattervik/Eidstranddjupet) var Z = 1,22. Produksjonen av populasjonen var relativt høy fram til kjønnsmoden alder (P/B = 20,52 år-1), mens for hele populasjonen ble den estimert til å være 0,43 år-1.