| Summary: | Den 16. desember 1687 ble tjenestejenta Nille Jensdatter henrettet for fødsel i dølgsmål i Steigen, Nordland. Hun hadde blitt anklaget for et angivelig barnedrap 14 år tidligere. Det spesielle ved denne saken, i ettertid kjent som Nille-saken, er at det var et angivelig spøkelse som først anklaget henne for spedbarnsdrap. Spøkelsets fremtoning innebefattet alt fra banking, skraping og slag. Dette eskalerte senere til at folk fra allmuen og embetsmenn kunne føre samtale med spøkelset. Våren 1688 ble sentrale myndigheter oppmerksomme på saken, og kom med en kraftig reprimande overfor lokale og regionale embetsmenn angående måten de hadde håndtert saken. Også lokalt i Nordland var det utrykt skepsis mot saksbehandlingen. Denne avhandlingen rekonstruerer det komplekse hendelsesforløpet i Nille-saken, og vurderer den i relasjon til 1600-tallets rettspraksis og troen på det overnaturlige. Avhandlingen ser også på den behandlingen Nille-saken har fått i ettertiden gjennom en resepsjonskritisk undersøkelse.
|
|---|